Ifølge Bundesinnenministerium sto rundt 148.000 personer sommeren 2026 oppført med åpne arrestordrer i det sentrale politiregisteret, INPOL.
Av disse hadde 87,3 prosent utenlandsk statsborgerskap eller ukjent nasjonalitet. 11,2 prosent hadde utelukkende tysk pass, og 1,5 prosent hadde dobbelt statsborgerskap; det vil si tysk kombinert med et annet.
Maghreb, MENA og Øst-Europa
Tallene stammer fra en parlamentarisk forespørsel fra AfDs representant Sebastian Münzenmaier. Pr. 1. juli var det, ifølge INPOL, åpne nasjonale arrestordrer på 148.311 personer. Noen hadde flere arrestordrer hengende over seg, så det totale antall ordrer var rundt 170.000.
Blant nasjonalitetene er Maghreb-landene, MENA og Øst-Europa, i tillegg til tyskere, sterkest representert.
Ifølge myndighetene er tallene et øyeblikksbilde, nye arrestordrer utstedes kontinuerlig, mens andre fullbyrdes eller slettes. I 2025 ble litt flere ordrer fullbyrdet enn det ble registrert nye.
Andelen tyskere er høyere blant nyutstedte ordrer enn i stående ordrer. Det forklares med at tyskere er lettere å spore opp fordi de har sterkere tilknytning til landet, mens mange etterlyste utlendinger befinner seg utenfor Tyskland eller lever i skjul.
En reell sikkerhetsutfordring
Politiforbundet, og også politikere uavhengig av partitilhørighet, mener at det store antallet ufullbyrdede arrestordrer representerer en reell sikkerhetsutfordring.
AfD har brukt tallene til å kritisere migrasjonspolitikken og kreve strengere grensekontroll, raskere utvisning av kriminelle utlendinger og at straff fullbyrdes i hjemlandet. Representanter fra CDU/CSU har også uttrykt bekymring og pekt på at grensekontroll innført i 2024 har ført til at flere personer med arrestordrer er blitt pågrepet. Det er enighet om at tallene bekrefter at det tyske politi- og justisapparatet har store vansker med å fullbyrde rettsavgjørelser.
