Det er valg i flere land, fra USA til Brasil og Serbia. Frankrike er rett rundt hjørnet. Norske medier kaster seg inn som om de deltar i valgkampen. De legger ikke lenger skjul på hvem de vil skal vinne.
Det gir seg komiske utslag. De utroper korrupsjonsdømte Lula til representant for demokratiet i Brasil.
Alle eksperter som figurerer i norske medier, er på venstresiden. De er imot Trump. Det samme gjelder Brasil.
Forfatter, samfunnsgeograf og Brasil-ekspert Torkjell Leira oppholder seg i Rio de Janeiro. Han mener at valget står mellom to vidt forskjellige kandidater: Flavio Bolsonaro, som representerer den ytterste høyrefløyen, som overhodet ikke respekterer demokratiske spilleregler. Og sittende president Luiz Inacio da Lula, som befinner seg på den pragmatiske sentrum-venstresiden i politikken.
Utfordrer Flavio Bolsonaro, sønn av tidligere president Jair Bolsonaro, fikk 47 prosent av stemmene, mot sittende president Lulas 45 prosent i første valgomgang tidligere denne måneden.
– Valget står rett og slett om demokratiet, fastslår Leira.
Mediene bruker konsekvent «ytre høyre» om alle som stiller mot venstresiden. Verden blir svart-hvit.
Forsker 1 ved Oslo Met og Brasil-ekspert Einar Braathen slutter seg til konklusjonen.
– Dersom Flavio Bolsonaro vinner valget, vil han bli den mektigste presidenten etter militærdiktaturet. Han har støtte fra både politiet og militæret. Han har også solid støtte i senatet.
Braathen tror noe av det første Bolsonaro vil gjøre, er å peke ut nye høyesterettsdommere, dommere som ikke vil være sterke forsvarere av grunnloven.
– Fem av elleve høyesterettsdommere skal skiftes ut i kommende periode. Det kan bety at grunnloven blir svekket. Nå har man hatt høyesterettsdommere som virkelig har forsvart demokratiet. De satte blant annet Jair Bolosonaro i fengsel etter hans kuppforsøk etter forrige valg, påpeker Braathen.
Han sier at Jair Bolsonaro trådte inn i politikken som motstander av Brasils konstitusjon, som han mente var altfor demokratisk.
– Sønnen Flavio står for samme linje, sier Braathen.
Hvordan det er mulig å overse høyesterettsdommer Moraeus, som har styrt Brasil som en diktator, er et tegn på at NRK ikke lenger gidder å informere om hva som foregår.
Dette er de samme mediene som bebreider Document at vi bringer «udokumenterte» påstander.
Av tre akademikere er alle pro-Lula og mot Bolsonaro. NTB bedriver hjernevask.
Kjetil Klette Bøhler, som er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, understreker også dramatikken i dette valget.
– Brasil etter militærdiktaturet var opptatt av maktfordelingsprinsippet, og særlig opptatt av å sikre at den dømmende makt kunne korrigere for maktmisbruk blant politikere, slik at man kunne unngå et nytt militærdiktatur og hindre korrupte politikere, påpeker Klette Bøhler.
– Nå kan rettsstaten stå i spill, mener også han.
Mediene og akademika later til å ha falt ned i et kaninhull der alt dreier seg om krigen mot Trump.
Innavlen på universitetene gjør at all selvkritikk er borte. Klette-Bøhler mener ordet «liberal» og «Kina-vennlig» går godt i hop.
– Mens Lula står for en vestlig liberal linje og vil dreie politikken mot Kina og BRICS, vil Bolsonaro først og fremst knytte seg til USA og MAGA-bevegelsen, legger Klette-Bøhler til.
Enorm mobiliseringMed dette verdivalget i spill, går altså Brasil til valg søndag. Leira forteller at mobiliseringen er stor.
– De demokratiske kreftene i landet har nå i sluttspurten virkelig mobilisert. Venstresiden har hatt millioner av folk i gatene, man har ikke sett større mobilisering siden kampen mot diktaturet, sier Leira. (NTB)
I Søndagsrevyen kunne Peter Svaar fortelle at Demokratene lå an til å vinne senatsplass for Texas, for første gang siden 1980-tallet. Gullgutten heter Talarico. Det Svaar ikke nevner, er at han er veganer i det storfe-produserende Texas og mener at Gud er ikke-binær, dvs. kan ha to kjønn. Da blir det vanskelig å fremsi sitt fadervår.
Svaar må si at Republikaneren Paxton har korrupsjonsanklager mot seg. Det samme sa de om Bolsonaro. Paxton lider dessuten under at Trump ligger så lavt på meningsmålingene. La oss huske disse «faktaene» når valgresultatet foreligger.
Norske medier har helt forkastet forsøket på å være objektive og fremstår nå som rene propagandaorgan.
Journalister og akademikere virker skrudd. Klarer de å gjøre befolkningen like skrudd?
