Mohamed Abdukardir Ali drev sin egen valgkamp. Skjermbilde: Facebook.
Gjeld, trygdesvindel, et omstridt statsborgerskap og en valgkamp med mistanke om uregelmessigheter – likevel endte Mohamed Abdukardir Alis politiske reise i Sveriges riksdag. Hvis SVT vil gjenopplive utmerkelsen «Årets svenske», trenger de ikke lete lenge etter en kandidat.
2026 er året da vi har en unik sjanse til å gjeninnføre hederstittelen, og vinneren er selvsagt: Mohamed Abdukardir Ali, klanstemmenes «kryssraket» fra Lilla Mogadishu.
«Årets svenske» var en tittel som SVT i årene 1984–1988 tildelte den personen i Sverige som ble ansett for å ha stått i sentrum for årets nyhetsdekning. I 1989 viste det seg imidlertid at personen som best oppfylte kriteriene for tittelen, var Christer Pettersson, som var tiltalt for drapet på Olof Palme. Dermed valgte man rett og slett å avvikle kåringen.
Men nå har SVT fått en gyllen mulighet til å gjenopplive tradisjonen. Seks uker etter det svenske valget kan nasjonen konstatere at vi riktignok ennå ikke har noen regjering, men at vi har fått noe annet: en somalisk velferdssvindler – og tilsynelatende notorisk løgner – i Riksdagen.
Ved nærmere granskning har Mohamed Abdukardir Ali lykkes med alt en vanlig gjennomsnittssvenske kan drømme om: Han har pådratt seg gjeld i hundretusenkronersklassen, og enten det har dreid seg om tilbakebetaling av lån, feilutbetalte bidrag, bøter eller underholdsbidrag til sitt eget barn, har Alis fremgangsmåte alltid vært den samme: å love stort, men holde lite.
En annen konstant har vært det totale fraværet av konsekvens.
Myndigheter, bedrifter og privatpersoner har blitt stående med lang nese. Til tross for denne gjentatte atferden, et voksende gjeldsberg og forbindelser til gjengkriminalitet fikk Ali bli værende i Sverige. Men han møtte en liten motgang da han fikk avslag på søknaden om svensk statsborgerskap fordi Migrationsverket mente at han ikke oppfylte kravene til en hederlig livsførsel. Et vedtak som kan synes temmelig opplagt.
At Ali gjennom årene tilsynelatende har reist til Somalia for flere møter med landets regime (som han altså hevder å ha flyktet fra), ble imidlertid ikke tatt hensyn til. Gutten må jo få lov til å kose seg litt med sol og bading!
Men til tross for at Ali ikke var statsborger, klarte han deretter kunststykket å få innvilget gjeldssanering – noe de fleste gjeldstyngede svensker bare kan drømme om – og dét uten krav om tilbakebetaling. Med andre ord var det svenske skattebetalere som måtte ta regningen etter Alis shopping-bonanza.
Man skulle tro at dette ville være nok. I et normalt land ville Mohamed Ali ha blitt hentet av politiet og plassert på første og beste fly til Mogadishu.
Men Sverige er ikke noe normalt land.
Alis neste stunt var å skrive til Migrationsverket og hevde at all gjelden hans var betalt (noe saksbehandlerne hos Migrationsverket enten ikke brydde seg om å kontrollere, eller rett og slett ikke brydde seg om uansett), at han hadde stort behov for statsborgerskap fordi han var administrerende direktør for et viktig selskap (som det har vist seg ikke eksisterer overhodet), og at han planla store forretninger i Somalia sammen med en kvinnelig moderat politiker (som nå har gått ut i mediene og forklart at hun føler seg lurt etter å ha bidratt med betydelige pengesummer til Ali).
Hva gjør Migrationsverket da? Jo, også hos denne myndigheten velger tjenestemennene å bryte sine egne retningslinjer for å hjelpe stakkars Ali – han slapp den toårige karenstiden som skal gå mellom avsluttet gjeldssanering og muligheten til å få statsborgerskap. Og voilà! I februar i år ble Mohamed Abdukardir svensk statsborger. Et statsborgerskap han har lurt til seg, og som det er umulig å tilbakekalle.
Gratulerer, Sverige!
Men det sluttet ikke der. Ali banket på hos Vänsterpartiet i Borlänge, der de ikke var sene med å ønske ham velkommen. En kullsvart, innvandret somalier! For kommunistene i Borlänge var Ali en velsignelse – ved å plassere ham på selve riksdagslisten kunne de bevise at de var Gode, Fine Antirasister (men for sikkerhets skyld plasserte de ham på niendeplass; rollen hans var å fungere som antirasistisk gissel, men inn i Riksdagen skulle han jo ikke).
Men da hadde de verken regnet med Alis velutviklede ferdigheter innen svindel og bedrag, eller med det faktum at han er somalier – og derfor har tilgang til et stort nettverk av lojale landsmenn, attpåtil i byen som på folkemunne kalles «Lilla Mogadishu». Ali var ikke sen med å innse mulighetene, så han startet en privat valgkamp med materiell som var bearbeidet, slik at det så ut som om det kom fra Vänsterpartiet.
Hvis noen av disse landsmennene var i tvil om hvorvidt de skulle stemme på Ali, ble det raskt ordnet ved utdeling av forhåndskryssede stemmesedler, gratis pizzaer, kontante godtgjørelser og skyss til valglokalet. Slik at det ble gjort riktig.
Da stemmene var talt opp, viste det seg at Mohamed Ali ikke bare hadde skaffet seg et statsborgerskap, men også en plass i Sveriges riksdag. Og Sverige hadde fått et nytt ord: «Kryssraket». Alhamdulillah!
Siden 14. september har Alis ansikt derfor dukket opp i snart hver eneste nyhetssending og publikasjon. Hver dag. Skandale etter skandale er blitt avslørt, og det vi ser utspille seg, er en farse så absurd at den kan anses å bevise at vi lever i en simulering (styrt av en intelligens med eksepsjonelt dårlig humor).
Det samme spørsmålet dukker stadig opp: Hvordan i all verdens glødende h*****e har dette – ja, noe som helst av det, faktisk – i det hele tatt vært mulig?
Vänsterpartiet hevder at de googlet «Mohamed Ali», men skylder på at det finnes så mange i Sverige som heter det, slik at de ikke visste hvilken Mohamed Ali de katapulterte rett inn i nasjonens hjerte …
Nå pågår det etterforskninger av lovbrudd knyttet til Ali og hans mirakuløse politiske kometkarriere. Men ingenting av det ovenstående spiller noen rolle. Siden Ali har tenkt å klamre seg fast til riksdagsplassen sin, blir han sittende der han sitter. Det er verken mulig å fjerne ham fra Riksdagen eller å frata ham statsborgerskapet. Uansett.
Mohamed Ali innledet sin riksdagskarriere med å sykmelde seg. Da journalistene – etter mye om og men – endelig klarte å få et intervju med Ali da han først møtte opp på sin nye arbeidsplass, avbrøt Vänsterpartiets pressesekretær intervjuet da spørsmålene ble for følsomme. Dagen etter sykmeldte han seg igjen.
Hva skal man si? Jeg ender som regel opp med et sitat fra tegneseriefiguren Arne Anka: «Noen ganger lurer man på om man lever i et land eller i en vits …»
Man kan mene akkurat hva man vil om Mohamed Ali, men han har klart å utnytte det svenske samfunnet på en måte de fleste svensker bare kan drømme om. Han ser ut til å ha levd et gjennomgående uærlig liv i Sverige. Han har løyet, bedratt og nektet å gjøre opp for seg – i 23 år. Det eneste han ikke har klart, er å lære seg å snakke forståelig svensk.
For dette er han blitt belønnet med svensk statsborgerskap, en plass i Riksdagen, en bolig i sentrale Stockholm og en beskjeden godtgjørelse på 81.400 riksdaler per måned. En stilling han nå er sykmeldt fra. Igjen. Men pengene tikker selvsagt inn på kontoen likevel, og Vänsterpartiet har dessuten innvilget ham unntak fra partiskatten som alle andre riksdagsrepresentanter fra V betaler.
Om alt dette sier mer om Ali enn om Sverige, lar jeg være usagt. Men jeg avslutter med et tips til SVT: La Årets Svenske gjenoppstå – vinneren er allerede gitt!
