«Spørsmålet om hijab som en del av politiuniformen er avgjort tre ganger. Nå prøver man igjen, med et kors på en krone som brekkstang,» skriver Daniel Osen som svar på kritikk fra Hamza El Mekki Gartit, mot at det er kors som symbol i politiuniformen. Muslimske Gartit er politibetjent og leder av Sarpsborg Arbeiderparti. Osen jobber i Forsvaret.
Hamza El Mekki Gartit stiller et betimelig spørsmål i sin kronikk: Hvor nøytral er egentlig politiuniformen? Gartit har funnet et kors øverst på kronen i emblemet, og konkluderer med at uniformen «ikke er fri for religiøse symboler».
Norge er ikke nøytralt
Det stemmer, skriver Osen i en kronikk i Politiforum, og viser til at Norge ikke er nøytralt. Det er et land som bygger på over tusen år med kristen historie.
Gartit spør retorisk: ‘Hvis synlige kristne symboler i seg selv svekker tilliten, har vi ikke da et problem allerede?’ Svaret er nei. Vi har ikke et problem, vi har et land. Se på flagget. Korset i det norske flagget er arvet fra Dannebrog, som etter legenden falt ned fra himmelen under kong Valdemars korstog ved Lyndanisse i 1219.
Da bergenseren Frederik Meltzer tegnet vårt eget flagg i 1821, var kravet hans at det skulle bestå av et kors i rødt, hvitt og blått. Staten pålegger alle statlige virksomheter å heise dette korsflagget på frigjøringsdagen 8. mai og på grunnlovsdagen 17. mai. Ingen foreslår å klippe korset ut av flagget for å gjøre 17. mai mer inkluderende. Ingen foreslår å flytte julefri og påskefri til nøytrale datoer. Ingen foreslår å rive kirkene som står i hver eneste bygd.
Politi og Forsvaret
Daniel Osen ble uteksaminert fra Politihøgskolen i 2023. Han har jobbet i Forsvaret i ti år, som lagfører, nestkommanderende, fungerende troppssjef, og han har jobbet i høyprestasjonsteam. I tillegg har han deployert til utlandet i både NATO-operasjoner og FN-operasjoner.
Han jobber fortsatt i Forsvaret, men er også mental trener, og hjelper toppidrettsutøvere, trenere og mennesker i krevende roller med å styrke psykologisk robusthet og prestasjonsevne, ifølge egen nettside. Osen er fylkesleder for Generasjonspartiet, han har skrevet bok om motivasjon, om ikke å gi seg, han er foredragsholder og holder på med en doktorgrad i idrettspsykologi ved britiske Health Sciences University.
Riksvåpenet på uniformen
Og han har altså tatt seg tid til å sette seg inn i tusen års norsk historie og norske verdier. Dette knytter han til symbolene på den norske politiuniformen:
La oss se på hva emblemet faktisk viser. Politiets merke bærer riksvåpenet: en kronet løve som holder en øks. Ifølge regjeringens egen fremstilling var det kong Eirik Magnusson som «i 1280 eller straks etter» utstyrte løven «med Olav den helliges martyrøks». Kronen over skjoldet skal etter den kongelige resolusjonen av 1937 være «ei kongekrone med rikseple og kross». Store norske leksikon forklarer hvorfor: Kongen ville fremstå som arving til og stedfortreder for Olav, «Norges evige konge».
Politiuniformen og Norges evige konge
Hver eneste politibetjent i Norge bærer altså på skulderen en direkte referanse til mannen som falt på Stiklestad i 1030. Gartit ser dette som et problem. Selv ser jeg det som noe av det fineste ved uniformen. Den sier ikke «jeg er kristen». Den sier «dette er Norges politi, og Norge har en historie som er tusen år gammel», skriver Osen.
Hamza El Mekki Gartit synes ikke å være nevneverdig opptatt av Norges kristne historie og verdier. Han er muslim og inntar tydeligvis et muslimsk ståsted i en kronikk i Politiforum. Der benevnes han politibetjent, men han er også leder i Sarpsborg Arbeiderparti. Gartit formidler ikke mye om sin bakgrunn, i intervjuer eller sosiale medier, men både navnet Gartit og El Mekki er mest brukt i Marokko. Om røttene er der, vet vi ikke.
Ny diskusjon om hijab i politiet
I kronikken sier Gartit at han «ikke vil konkludere med om hijab, turban eller kippa skal tillates til politiuniformen», men utfordre argumentene som brukes. For hvor religiøst nøytral er egentlig den norske politiuniformen? spør han.
«Se på emblemet vi bærer på lua og ermene. Øverst på kronen er et kors. Politiet beskriver dessuten etatsemblemet som Norges riksvåpen på et teppe ‘prydet av greske kors’»
Skriver Gartit i et svar til innlegg fra Terje Bjøranger, forfatter og tidligere politiadvokat i Kripos, som har jobbet spesielt mye med såkalt æresvold. Der Bjøranger konkluderte med at de som anser hijab som viktigere enn jobben, stenger seg selv ute. «Hijab i politiet? Måtte det aldri skje», skrev Bjøranger i innlegget som svar på et innlegg fra Imama Akram, Mona Lajili og Mads Andenæs, som mente det er på tide med hijab i norsk politi.
Dét er nok også underforstått i innlegget fra Hamza El Mekki Gartit. Selv om han bedyrer at han ikke tar stilling, viser eksemplene og premissene kanskje noe av det motsatte.
Daniel Osen mener i hvert fall at kronikken hans bygget på et premiss som ikke holder.
Et kristent land, ifølge Grunnloven
Gartit skriver at «Norge er en prinsipielt sekulær stat». Dét er ikke sant. Grunnlovens § 2 slår fast at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», og § 16 sier at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». Dette ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget så sent som i 2012, da staten og Kirken skilte lag. Stortinget valgte altså, med åpne øyne, å beholde den kristne arven som statens verdigrunnlag. Den som vil ha et nøytralt Norge, må først endre Grunnloven. Inntil da er ikke korset i politiemblemet en glipp, men en lojal gjengivelse av hva denne staten er.
Premisser og ståsted synes å være ulike, basert på hvilket ståsted og verdier en baserer seg på.
Vanskelig å identifisere seg med nordmenn?
«Men hva med tilliten den andre veien? Kan ikke et politi som synlig gjenspeiler befolkningens mangfold, også styrke tilliten? For noen betyr det vel å møte en betjent de kjenner seg igjen i?» spør Gartit.
Som om visse innvandrere ikke kan forventes å skulle identifisere seg med nordmenn?
Mens Daniel Osen advarer mot å miste det som gjør Norge til Norge:
«I motsetning til dagens teknologi, som går i en forrykende fart, burde man holde hardt fast ved historien, slik at vi ikke blir historieløse», mener Daniel Osen.
Han tar også for seg noen myter om innføringen av kristendommen i Norge.
Vikingtid og kristendom er ikke motsetninger
Det hevdes ofte at vikingtiden og kristendommen er motsetninger, og at korset var noe som ble tredd ned over hodet på frie nordmenn. Forskningen sier det motsatte. I standardverket «Christianization and the Rise of Christian Monarchy» beskriver Sverre Bagge og Sæbjørg Walaker Nordeide kristningen av Norge som en gradvis prosess fra rundt 930 til 1030, fullført i løpet av 1050 til 1100.
Nordeide følger i «The Viking Age as a Period of Religious Transformation» overgangen fra norrøne til kristne ritualer gjennom hele vikingtiden, gravhaug for gravhaug. Og Yale-historikeren Anders Winroth viser i den prisbelønte «The Conversion of Scandinavia» at skandinavene ikke ble erobret til kristendommen. Høvdingene valgte den selv, fordi den tjente deres politiske, økonomiske og kulturelle interesser. Vikingene var ikke ofre for korset; de tok det i bruk, skriver Osen.
Runeinnskriften på Kulisteinen, som dateres til tidlig 1000-tall, betegnes som Norges dåpsattest, fordi det er første gang vi kjenner til at navnet «Norge» er brukt på norsk jord. Kulisteinen ble reist på øya Kuløy, mellom Edøy og Smøla, i skjærgården utfor Kristiansund på Nordmøre. En 1,90 m høy, slank og firesidet runestein med et innhugd kors på den ene siden og en runeinnskrift i to loddrette linjer på den ene smalsiden. Hver linje begynner med et lite kors. Tore og Halvard reiste denne steinen etter ***… etter ***…
Tolv vintre hadde kristendommen bedret (ting) i Norge… Steinen kom til DKNVS Oldsagsamlingen (NTNU Vitenskapsmuseet) i 1913 og ble plassert i hagen. Først i 1956 oppdaget man runene. Den origianle Kulisteinen kunne ses i museets middelalderutstilling, men utstillingen er tatt ned. En kopi er satt opp på Smøla. Foto: Bente Haarstad.
Vikingløve og kors i samme treverk
Det tydeligste beviset står på Smøla. Kulisteinen, reist av to vikingtidsmenn, bærer et kors og innskriften om at «tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge». Det er det første kjente belegget for navnet Norge, og steinen ble i 2012 tatt inn i UNESCOs norske dokumentarvliste. Landet vårt ble, bokstavelig talt, navngitt i samme setning som kristendommen.
Osen viser til at vikingtidens dyreornamentikk ikke ble kastet på bålet da Kvitekrist kom. Den ble skåret inn i kirkeveggen.
Ikke minst på Urnes stavkirke, som er UNESCO verdensarvv.
