DIXI Ressurssenter mot voldtekt sier at debatten om «voldtektskultur» har satt sterke følelser i sving hos voldtektsutsatte.
Men det som ikke nevnes, er gjerningsmennenes etnisitet. Det er aldri et tema i saken. Dette ble påpekt av Documents Lise Sørensen under NRK-Debatten 8. oktober, men det vakte altså ikke nok oppsikt til at Dagsavisen tar tak i dette.
De velger heller å fokusere på Subjekt-skribent Pål-Henrik Hagen, som stilte spørsmål ved NKVTS-tallet om at én av fem kvinner er blitt utsatt for voldtekt. Dagsavisen omtaler menn som gruppe og «den tause majoriteten». Hvem som faktisk er dømt eller siktet, nevnes ikke.
– Debatten har satt mange følelser i sving, både sinne, frustrasjon og avmaktsfølelse, sier daglig leder i DIXI, Rannveig Kvifte Andresen, til Dagsavisen.
De tallene som finnes i Norge, anonymiserer etnisitet. Ifølge Kripos var 82 prosent av de 1695 anmeldte gjerningspersonene i 2019 norske statsborgere, og 71 prosent var født i Norge. 22 prosent var født utenfor Europa.
Kripos opplyser ingenting om hvor mange av de norske statsborgerne som er født i utlandet, og rapporten gir heller ikke tall for norskfødte med innvandrerforeldre. Kripos viser til SSB, som har funnet en liten overrepresentasjon av innvandrere når det justeres for alder og kjønn. Innvandrere utgjør i dag 17,5 prosent av befolkningen, ifølge SSB.
Det er all mulig grunn til å stille spørsmål ved tallene som SSB kommer med, da de skjuler opphavet til den enkelte overgriper på bakgrunn av rasismeparagrafen i Norge.
I Sverige viste en studie fra Lunds universitet at 47,7 prosent av de dømte for voldtekt i perioden 2000 til 2015 var født utenfor landet, ifølge SVT.
Forskerne kunne ikke si hva overrepresentasjonen skyldes.
