Demokratene kan få betydelig fremgang ved mellomvalget i USA i november uten å klare å vinne en rekke delstater som tradisjonelt stemmer republikansk. Det mener Patrick Ruffini, republikansk valgstrateg og meningsmåler, i et intervju med venstreorienterte Politico.
The polls are, I think, intentionally inflating the size of the battleground, Ruffini told POLITICO.
Ruffini er en av grunnleggerne av meningsmålings- og analysefirmaet Echelon Insights. Han bestrider ikke at målingene viser en bevegelse i Demokratenes favør, både nasjonalt og i flere enkeltvalg. Men han mener det er stor forskjell på at Demokratene går frem og at de klarer å vinne delstater som Donald Trump vant med tosifret margin i 2024.
Demokratene håper å vinne senatsvalg i blant annet Iowa, Texas, Ohio og Alaska. Trump vant alle disse delstatene med minst elleve prosentpoeng i 2024. Demokratene ser også på Kansas, South Carolina og Mississippi som mulige mål.
I think we can read the environment right, but the map wrong.
Ruffini mener imidlertid at målingene kan gi et overdrevet bilde av hvor mange delstater som faktisk er i spill.
Demokratene svarer oftere på meningsmålinger
Ifølge Ruffini svarer sannsynlige demokratiske velgere dobbelt så ofte på meningsmålinger som tilsvarende republikanske velgere. Samtidig mener han at valgdeltakelsen blant de to gruppene vil bli omtrent like stor.
When you’re seeing high-propensity Democrats [responding to polls] at twice the rate of high-propensity Republicans, when we know that the turnout on both sides would be roughly evenly paired, that’s a warning sign for polling in this cycle.
Dette fører til at Demokratene fremstår sterkere på målingene enn de er blant velgerne som faktisk avgir stemme. Han omtaler dette som et varselsignal for årets valg.
Han mener også at målinger bestilt av demokratiske kandidater kan bidra til å skape et inntrykk av at flere delstater er jevnere enn det som faktisk er tilfelle.
Særlig skeptisk til Iowa og Ohio
Ruffini viser til at meningsmålinger i Midtvesten tidligere har overvurdert Demokratenes oppslutning, særlig i Iowa og Ohio.
Han mener velgernes grunnleggende partitilhørighet ofte slår sterkere inn mot slutten av valgkampen. I delstater der Trump hadde et solid forsprang, tror han derfor at Republikanerne kan gjøre det bedre enn målingene antyder.
Han er også skeptisk til Demokratenes optimisme rundt Kansas.
Samtidig utelukker han ikke demokratiske seire i enkelte republikanske delstater. Alaska, der Mary Peltola stiller for Demokratene, er en reell mulighet.
En demokratisk seier i Texas ville heller ikke overraske Ruffini, der James Talarico stiller mot republikaneren Ken Paxton.
Representantenes hus
Når det gjelder Representantenes hus, mener Ruffini at det mest sannsynlige utfallet er at Demokratene overtar flertallet.
Han understreker likevel at et avvik på tre prosentpoeng mellom meningsmålingene og det faktiske resultatet kan gjøre utfallet langt jevnere. Alt kan skje.
… if there’s a three-point polling error or something, then I think it gets very, very tight and anything can happen.
Kampen om Senatet vurderer han som helt åpen. Han anslår at Republikanerne har 50 prosent sjanse for å beholde flertallet, og mener de i så fall trolig vil ende med 50 senatorer.
Texas kan bli avgjørende for hvem som får flertall i Senatet. Ruffini mener Republikanerne gjør rett i å bruke penger på å forsvare utsatte plasser, men det betyr ikke at Demokratene kommer til å vinne alle de jevne valgene.
Han mener også at Republikanerne kan være undervurdert i Ohio. I Maine og Michigan vurderer han derimot Republikanernes muligheter som mindre enn 50 prosent, selv om han mener senator Susan Collins i Maine fortsatt har en reell sjanse.
En historisk endring
Hvis Demokratene ender med en reell blå bølge i Senatet, mener Ruffini det vil være uttrykk for en avpolarisering blant velgerne som USA ikke har sett siden rundt 2012.
For å finne et tilsvarende eksempel på at en delstat som Kansas skifter parti, må man langt tilbake i historien. At Demokratene skulle vinne der og samtidig slå ut en sittende senator, ville være svært uvanlig.
Tidligere var det langt vanligere at senatsvalg endte med at kandidater fra det andre partiet vant, også i delstater der ett parti tradisjonelt dominerte. Men fra Trump-perioden ble amerikansk politikk stadig mer polarisert.
Ifølge Ruffini vil en demokratisk bølge som også rammer tradisjonelt republikanske delstater, kunne bety at USA er på vei inn i en ny politisk æra. Han mener et slikt resultat ville innebære et historisk skifte.
For Republikanerne vil det i så fall være «hope in the hanging snore». Eller på godt norsk: håp i hengende snøre.
