Christian Blex (AfD) knytter utdanningskrisen i Nordrhein-Westfalen til innvandring fra «regioner med lav IQ». Dette skaper sterke reaksjoner fra De Grønne.
I en debatt i delstatsparlamentet om utdanningsstandarder i Nordrhein-Westfalen vakte AfD harme med sine analyser og krav fokusert på barn av innvandrere.
Bakgrunnen for debatten var Nordrhein-Westfalens svake resultater i den siste utdanningsundersøkelsen, ifølge Die Welt.
I «Education Monitor» fra det arbeidsgivertilknyttede initiativet New Social Market Economy, rangerte Nordrhein-Westfalen nest sist på området skolekvalitet sammenlignet med andre tyske delstater. Elever i niende klasse viste under gjennomsnittlige ferdigheter i matematikk og naturfag.
Skandalen oppsto etter uttalelsene til parlamentsmedlem Christian Blex, som representerer Alternative für Deutschland (AfD). Blex har doktorgrad i matematikk og underviser på videregående skole.
Han anklaget regjeringen og «pseudo-opposisjonen» for å «drive med semantisk akrobatikk bare for å unngå å navngi den gigantiske rosa elefanten som står midt i klasserommene våre».
Ifølge Blex skyldes de elendige skoleresultatene «masseinnvandring fra lav-IQ-regioner til skolene våre, og vårt sosiale velferdssystem, som har vært fullstendig ukontrollert i årevis».
Blex etterlyste en «stopp for innvandring fra utdanningsmessig vanskeligstilte og fattige regioner, umiddelbar og konsekvent repatriering av dem som ikke har utsikter til integrering, og en skolepolitikk som nok en gang fokuserer på prestasjoner og tyske standarder».
Hans partikollega Christian Loose krevde at barn med utilstrekkelige tyskkunnskaper skulle undervises i separate klasser.
Om resultatene i Nordrhein-Westfalen er like elendige som de norske PISA-resultatene, er ukjent, men lite sannsynlig. Det er dog ingen tvil om at utspill av typen Blex og Loose kommer med, også ville skapt sterke reaksjoner i Norge.
I den tyske delstaten sto representanter fra De Grønne for de sterkeste reaksjonene.
Lena Zingsheim-Zobel var synlig opprørt. Hun anklaget Blex for «rasistiske uttalelser og diskriminering» i sin påfølgende følelsesladede tale, hvor hun hevdet at «IQ har ingenting med opprinnelse å gjøre».
De Grønnes representant Gönül Eglence snakket om «raseideologi i sin reneste form».
Hverken SPD og FDP, eller utdanningsminister Dorothee Feller (CDU), henvendte seg direkte til AfD i sine taler. Men Feller benyttet anledningen til å skryte av elevene.
«Vi har også mange fantastiske studenter i Nordrhein-Westfalen som vi kan være stolte av – enten de har migrasjonsbakgrunn eller ikke.»
Nekter å akseptere virkeligheten
Problemet er bare at undersøkelsen debatten dreide seg om, viser en helt annen virkelighet. Selvsagt finnes det flinke elever, men undersøkelsen handler om det gjennomsnittlige nivået, ikke om utvalgte stjerner.
Det kan ikke lenger være tvil om at en høy andel elever med innvandrerbakgrunn svekker nivået på undervisningen. Dette er ikke en mening, men et faktum basert på offentlige skoleresultater.
Man behøver ikke trekke inn IQ eller anklage innvandrere for en større grad av tilbøyelighet til vold og dårlig oppførsel som forklaring. Man behøver heller ikke å peke på at enkelte innvandrergrupper har et lavt kunnskapsnivå ved ankomsten til Europa.
Bare det enkle faktum at elever med innvandrerbakgrunn naturlig nok behersker språket dårligere enn tyske elever, vil medføre svakere resultater, siden språkkunnskap betyr noe på alle fagområder.
Dette gjelder også folk som er født i Tyskland med foreldre født i utlandet, siden foreldre har stor betydning for barns språkopplæring. Hvis ingen av de daglige samtalene i hjemmet foregår på tysk, blir tyskkunnskapene naturlig nok svekket.
Denne svekkelsen forsterkes av at mange innvandrere i stor grad omgås andre innvandrere i diasporaene, som er under stadig vekst i land som Tyskland.
Politikernes bidrag
Også skolepolitikk spiller en rolle.
Løsningene til sosialdemokratene SPD og Fridemokratene FDP er velkjente: mer penger, flere ansatte og flere støtteprogrammer for å bryte sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanningssuksess. Dette er blitt forsøkt i mange europeiske land i flere tiår, uten særlig effekt.
Et kjent eksempel er at skolene på østkanten av Oslo, med høy andel innvandrere, får langt høyere offentlig støtte per elev enn skoler på vestkanten av Oslo, uten at det har ført til en utjevning av skoleresultatene.
I 2020 ble det foreslått å innføre en begrensning på antall fremmedspråklige på skolene. Dette ble stanset av skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), som ikke ville innrømme at flerkultur faktisk kan skape noen problemer.
Thorkildsen vil ikke sette tak på flerspråklige elever i skolen
Problemene i Oslo-skolen har vært godt synlige i mange år, og nå spres problemene utover resten av landet. Som Document har skrevet om tidligere, forverres også nivået på videregående skoler, siden politikere har bestemt at alle har rett til slik utdanning.
Forfallet er også godt synlig i akademia, siden nye studenter mangler grunnleggende kunnskaper.
SPD-leder Jochen Ott snakket om et historisk lavmål i Tyskland generelt:
«Aldri før har unge mennesker i Tyskland prestert dårligere i lesing, matematikk og naturfag.»
Rundt en tredjedel av 15-åringene klarte ikke å oppfylle minimumsstandardene. Da er det naturlig at bekymrede vitner stiller spørsmålet:
Er det virkelig elever som fullfører skolegangen uten å beherske hverken språk, matematikk eller naturfag som skal lede Europa inn i den høyteknologiske fremtiden som alle forventer?
Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.
