Den europeiske borgerkrigen

Mange har advart mot det som var under oppseiling i Frankrike. Lørdag 17. oktober slo spådommene til. Det var ikke så vanskelig å lese situasjonen som hadde bygget seg opp i løpet av tre uker. Men det er likevel annerledes å se det utspille seg i sanntid.

Man har snakket om Sack of Rome, da Roma ble inntatt, men ordet sack har et element av voldtekt.

Det var det vi så i Paris og andre storbyer: Byene ble utlevert til mobben. De som skulle passe på gjorde det ikke. Politiets hender var bundet. De fikk ikke lov til å ta i bruk de metoder som ville satt en stopper for plyndringene og brannene. Mobben fikk lov til å vise at respekten for lov og orden var en illusjon.

Det kan få skjebnesvangre følger for Europa.

Vi må tilbake til Weimarrepublikken for å finne noe tilsvarende. Den gang herjet også lovløsheten. Å innføre lov og orden var nazistenes trumfkort. Borgerne var så lei av likvideringer og selvtekt at de ønsket brunskjortene velkommen. De var villig til å se gjennom fingrene med metodene.

Menneskene av idag har kort hukommelse. De kan bli nødt for å gjenoppdage gammel kunnskap.

Natten til 17. oktober 1961, under Algeriekrigen, ble en stor fredelig demonstrasjon av algeriske innvandrere (organisert av FLN) mot et diskriminerende utgangsforbud voldsomt slått ned av politiet i Paris under Papons kommando. Politiet slo demonstrantene, skjøt noen og kastet andre i Seinen, hvor mange druknet. Likene ble senere hentet opp fra elven.

Anslagene over antall døde varierer: Det offisielle tallet holdt seg lenge svært lavt (rundt 3–40), mens historikere har anslått det til mellom omtrent 40–50 og 200–300. Tusenvis flere ble arrestert og holdt fengslet under harde forhold.

Papon, en tidligere Vichy-tjenestemann som senere ble dømt for forbrytelser mot menneskeheten for sin rolle i deportasjonen av jøder, hadde ledet en hard aksjon mot FLN i Paris-området og hadde beordret politifolkene til å svare med uforholdsmessig maktbruk («ti slag for ett»). Hendelsen ble holdt skjult i flere tiår og beskrives nå av mange som en statlig massakre.

Dagens mennesker lever i forvissningen om at de er beskyttet. Av hva?

De tror på historien. Men historien har ingen moral. Den er amoralsk.

Sivilisasjonen har moral, men de som skulle beskytte samfunnet har over lang tid brutt den ned.