«Offentlig ansatt og under angrep» er NRKs dramatiske overskrift.
Det er den typen grundige reportasjer statskanalen er så god på. Fordi de har tid og ressurser. Åtte milliarder av folkets penger.
Det er nesten som en skriftlig dokumentar, der bilder og korte, slående setninger forteller historien.
På det første bildet ser vi en mann, men ansiktet hans er skjult.
Skjermbilde: NRK.
Én setning forteller alt. En mann står i fare for å miste jobben og er redd for å snakke.
På det neste bildet ser vi en kvinne med kort, grått hår. Hun ser alvorlig rett inn i kameraet. Hun heter Laura Merrill. Hun er tegnspråktolk og glad for at hun snart skal gå av med pensjon.
Det er februar 2025, og NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas og fotograf Nora Savosnick har truffet blink med undersøkende journalistikk. En ekte human interest story om baksiden av masseoppsigelser.
Skjermbilde: NRK.
Jakten på skeive byråkrater
– Mange offentlig ansatte i USA er redde, skriver Tove Bjørgaas og skrur opp dramatikken noen hakk.
De siste dagene har NRK jobbet på spreng for å prøve å få snakke med noen av dem som står i fare for å miste jobben.
Det har ikke vært enkelt, forteller den overarbeidede NRK-korrespondenten, fordi svært mange kvier seg for å snakke offentlig om det som skjer på arbeidsplassene deres i det føderale byråkratiet i USA.
Likevel tok NRK seg tid og klarte å finne én kvinne som er gift med en kvinne, og én mann som er gift med en mann. Dette er altså blant 2,3 millioner føderalt ansatte.
To fluer i én smekk. Slik kan NRK ikke bare fortelle hvordan oppsigelsene rammer de ansatte, men også hvordan homofile angivelig lever i frykt under den autoritære Donald Trump.
Håndbok for NRK-korrespondenter
Teamet møter Jacob i stuen hans litt øst for Washington, D.C. Hvis dette hadde vært en dokumentarfilm, ser man for seg en mann som sitter i mørket og snakker med forvrengt stemme.
– Det har vært en vill uke, sier den vettskremte, voksne statsansatte mannen.
I flere år har han jobbet for en føderal kulturinstitusjon i den amerikanske hovedstaden. Han vil gjerne snakke med NRK om det som skjer med offentlig ansatte i verdens mektigste land, men sier at det føles for risikabelt å stå frem med navn og bilde.
– Vi kaller ham derfor «Jacob», selv om det ikke er hans egentlige navn, presiserer Bjørgaas, som om vi ikke allerede hadde skjønt dét.
De siste to ukene har vært preget av mye turbulens og kaos, fortsetter han. «Jacob» har jobbet for staten i over 20 år. Han er vant til at ting endrer seg når en ny administrasjon overtar. Men denne gangen er det helt annerledes.
– Det er nesten som om dette kommer rett fra en eller annen håndbok for autoritære regimer, betror han Bjørgaas.
Og det er nesten som om denne reportasjen kommer rett fra en eller annen håndbok for hvordan en NRK-korrespondent skal rapportere fra USA.
Dette er altså journalistikken til en allmennkringkaster som gjerne fremstiller seg selv som sannhetssøkende.
Skjermbilde: NRK.
NRK-teamet beveger seg deretter litt lenger øst i hovedstaden.
Fikk søppelpost fra Elon
Tegnspråktolken Laura Merrill, 65, er nettopp ferdig med arbeidsdagen på hjemmekontoret. Hun jobber for en offentlig etat der hun blir hentet inn som tolk til forskjellige møter.
Hun lukker laptopen hun har satt opp på spisebordet i rekkehuset sitt og forteller hvordan hun reagerte på e-posten fra Elon Musk.
– Den så litt ut som søppelpost med tilbud som virket litt for gode til å være sanne, sier hun.
Hun takker heller ikke ja til tilbudet. – Jeg er heldig. Jeg nærmer meg pensjonsalderen. Det gjør at jeg føler meg litt mindre sårbar.
Men hun har venner som allerede har mistet jobben. Blant dem er niesen hennes, som jobbet som konsulent for USAID.
Trump-administrasjonen hater LHBTQ+-
Også Lauras kone jobber for staten, som bibliotekar på Capitol Hill. Hun er ennå ikke rammet av de samme kuttene. Likevel har Laura begynt å frykte at hun skal miste helseforsikringen sin.
– Jeg er dekket av konas forsikring. Det er så mye hat mot LHBTQ+-personer i Trump-administrasjonen at jeg frykter at de vil ta fra oss retten til at ektefeller av samme kjønn kan dele forsikring.
Dette går langt ut over all ansvarlig og etisk journalistikk. Men det er akkurat den typen kommentarer USA-korrespondenten er ute etter. NRK formidler frykt for hypotetiske rettighetstap uten å dokumentere at det finnes planer om å fjerne disse rettighetene.
Kameraet har allerede gjort jobben sin. Vi har sett det skjulte ansiktet til den homofile mellomlederen. Vi har sett det korte, grå håret til den lesbiske tegnspråktolken som ser rett inn i linsen.
Nå får vi se bryllupsbildet.
Skjermbilde: NRK.
Laura Merrill og kona Mimi Gamles giftet seg i Washington i 2014. Nå frykter de at rettighetene til LHBTQ+-personer skal bli svekket, gjentar NRK i bildeteksten.
For vi skal ikke glemme.
Et dystopisk og mørkt Amerika
Laura bekymrer seg for fremtiden til mange hun kjenner. Hun er redd for at sårbare grupper skal bli enda mer marginaliserte.
NRKs reportasje blir stadig mer tåredryppende og dyster. USA fremstilles som et land der frykt, hat og fortvilelse ligger som et mørkt teppe over samfunnet. Det er et USA jeg knapt er i stand til å gjenkjenne.
For Laura har den liberale, aktivistiske All Souls Unitarian Church blitt et fristed. «Jeg vet at du er redd. Jeg er også redd», synger menigheten.
Laura forteller at kirken hjelper henne med ikke å hate mennesker hun er politisk uenig med.
Kirkens leder forteller om innvandrere som frykter deportasjon, LHBTQ+-personer som føler seg utpekt, og offentlig ansatte som frykter å miste jobben.
Trump-administrasjonen har gjort så mye på tre uker at menigheten sliter med å organisere hjelp til alle som er redde.
Også Jacob søker trøst i en menighet mens frykten brer seg blant kollegene. På arbeidsplassen holdes det allmøte om sluttpakkene. En dommer har utsatt søknadsfristen med et par dager, men håpet om en snarlig avklaring er skjørt.
– Mange kolleger er redde og bekymret for fremtiden, skriver Jacob til NRK. Samtidig tikker nye e-poster fra Elon Musks DOGE inn. De ansatte oppfordres til å ta sluttpakken. De som takker nei, risikerer å miste jobben.
400 årsverk i DnB verdt seks setninger
Slik bygges historien opp, bit for bit.
Et skjult ansikt, en e-post som ser ut som søppelpost, en niese som har mistet jobben, frykt for å miste helseforsikringen og en menighet der folk synger om at de er redde. Til slutt får vi tekstmeldingen fra Jacob, som forteller at kollegene frykter for fremtiden.
NRK har brukt tusenvis av ord, bilder, intervjuer og hjemmebesøk på å tegne et bilde av et USA preget av frykt, kaos og fortvilelse. Med åtte milliarder kroner i året fra skattebetalerne har statskanalen både tid og ressurser til å gå grundig til verks.
Resultatet er en reportasje som nesten får det amerikanske dramaet til å ligne en Hallmark-film, vel å merke uten den lykkelige slutten.
Så kuttet DNB 400 årsverk.
Konsernsjef Kjerstin Braathen sa at banken tilpasset seg en ny virkelighet. Kunstig intelligens ga allerede betydelige gevinster innen koding og kontroll av kundedata. Kuttene i Technology & Services skulle være gjennomført innen utgangen av 2026.
NRK brukte cirka seks setninger.
Skjermbilde: NRK.
Vi gjentar: 400 DNB-ansatte mister jobben på grunn av KI. De var verdt seks setninger for statskanalen.
Ingen journalist satt i stuen til den ansatte som hadde jobbet der i 20 år, og som nå måtte fortelle familien at lønnen kunne utebli. Ingen spørsmål om boliglånet. Ingen spørsmål om hva som skjer med den som ikke bare kan gå ut døren og finne en tilsvarende jobb. Ingen håndbok for autoritære regimer.
Bare en børsmelding og et tall.
Og så var det Posten
Regjeringen vil at posten bare skal leveres én dag i uken. Opptil 2000 av landets rundt 3000 postbud kan miste jobben. Fagforbundet kalte det den største masseoppsigelsen i moderne tid. En politisk besluttet nedbygging.
NRK rapporterer fra Trøndelag, der postbudet Kjell Otto Haugan har jobbet på Innherred siden 1987. Han er tillitsvalgt for postbudene i Trøndelag og får noen ord om frykten for å miste jobben.
Ingen dro ut til grisgrendte strøk. Ingen satte seg ned med de eldre som har stolt på Posten i flere tiår. For mange er turen til postkassen et av få høydepunkter på en vanlig dag. Ingen spurte hva det betyr når denne lille, pålitelige kontakten med omverdenen reduseres til én gang i uken.
Ingen intervjuer rundt kjøkkenbordet med postbudet som har kjørt den samme ruten i 30 år. Ingen fotograf i postbilen. Ingen lange samtaler om hva som skjer med huset når lønnen forsvinner.
Ingen spurte hvordan det føles å få beskjed om at lokalsamfunnet ikke lenger har råd til arbeidet han har utført gjennom hele sitt voksne liv.
Stoltenbergs hjerteløse kommentar
Og ingen kritisk granskning av regjeringens beslutning eller av statsministerens og finansministerens begrunnelser. NRK tar heller ikke med finansminister Jens Stoltenbergs kjølige kommentarer, som TV 2 gjengir.
– Det er en grense for hvor lenge fellesskapet kan betale for ombæring av post, sa Stoltenberg på pressekonferansen om budsjettforslaget. Han viste til at norske husholdninger fikk fire brev i uken for ti år siden. – Nå får de litt over ett brev i uka. Og det er på vei ned, påpekte Stoltenberg.
Vi kan plassere dette i samme kategori som uttalelser fra politikere og andre maktpersoner som viser forakt for og manglende respekt for vanlige folk. Det hører hjemme i samme samling som DNB-sjef Kjerstin Braathens uttalelse: «Folk må lære å bære smerte.»
Sånn er’e bare
Åtte milliarder kroner av skattebetalernes penger. Men når nordmenn mister levebrødet, er det visst ikke grunnlag for den samme typen menneskelig interesse-journalistikk.
De samme journalistene som brukte flere dager på å spore opp en homofil mellomleder og en lesbisk tegnspråktolk i Washington, sitte i stuene deres, følge dem til kirken og skrive tusenvis av ord om frykten deres, familiene deres og helseforsikringen deres, behandler masseoppsigelser i Norge omtrent som en helt vanlig dag i det de ser ut til å mene er verdens mest perfekte land.
Det er noe svært merkelig å være vitne til hvordan norske medier rapporterer. Hvordan de velger og vraker blant sakene, og hvordan de vinkler dem slik at masseoppsigelser i USA fremstilles som resultatet av autoritære beslutninger fra en gal leder, mens det samme i Norge behandles som «sånn er’e bare».
Folk må lære å bære smerte
NRK var ikke alene om å publisere tåredryppende reportasjer om Trumps DOGE-tiltak. Alle avisene hadde lignende reportasjer, også FriFagbevegelse, med denne overskriften: «Trump med strupetak på staten: – Det regjeringen gjør nå, får grusomme følger».
Skjermbilde: FriFagbevegelse.
– Det regjeringen gjør nå, får grusomme følger, skrev FriFagbevegelse. Sterke ord vi ikke har hørt fra noen om oppsigelsene i DNB, Posten eller utallige andre steder der folk mister sitt levebrød.
Men ikke regn med at NRK eller andre medier dukker opp på døren din for å rapportere om tapet og redselen for fremtiden. For folk i Norge må da lære å bære smerte?!
