Hvem folket stemmer på lokalt, avgjør hvor mye midler som overføres fra sentrale myndigheter. Det lønner seg å stemme på Labour.
Kommuner styrt av Det konservative parti og Liberaldemokratene står overfor store kutt i bevilgningene. Westminster kutter tilskuddene til disse kommunene med rundt 500 millioner pund.
Labour-bastionene belønnes samtidig med en tilskuddsøkning på 1,6 milliarder pund. De 1,1 milliarder pundene som mangler, blir finansiert ved hjelp av økte skatter eller økt gjeld, noe som uansett rammer de britene som jobber og forsørger seg selv.
Omfordelingen av skattemidler er også en betydelig omfordeling fra urbefolkningen til utlendinger, hvorav mange er ankommet England illegalt.
Både i Storbritannia og i de andre vesteuropeiske innvandringsliberale landene stemmer innvandrere i stor grad på partier som tilhører venstresiden, siden de er mest villig til å konfiskere midler fra selvforsørgende borgere og overføre stadig større summer til de uproduktive nykommerne.
Dette grenser mot korrupsjon, men det er ikke noe kun Labour utnytter. Politikk er utformet på en slik måte at bestikkelser lønner seg, uansett hvilken side av politikken et parti tilhører.
By og land, ikke lenger hand i hand
Kommuner styrt av Tory-partiet og Lib-Dems anklager Labour-regjeringen for bevisste kutt i bevilgningene til velstående kommunestyrer, mange av dem på landsbygda, for å finansiere Labours bastioner i de innvandrertette byene, skriver The Telegraph.
Kuttene er så store at enkelte kommuner har advart om at de vil bli tvunget til å innføre kraftige økninger i kommuneskatten for å dekke underskuddet.

Kommunene mister evnen til å reparere hull i veiene, tømme søppel eller bygge ny infrastruktur som følge av finansieringskuttene.
Tory-leder Kemi Badenoch sier hun vil bestride kuttene i rettsvesenet. Hun hevder at ministrene «tar penger fra områder som ikke stemmer på Labour og gir dem til steder som stemmer på Labour».
«Labours ondskapsfulle klassekamp fortsetter – de kan rett og slett ikke la være. Kommuner som holder regnskapet i balanse og bruker skattebetalernes penger på en ansvarlig måte, blir straffet fordi misunnelsespolitikken sitter så dypt i Labour.
Hvis kommuner som de konkursrammede Birmingham og Nottingham forvaltet økonomien sin ordentlig, ville ikke Labour trengt å plyndre alle andres kasser.
En Labour-regjering som tar penger fra kommuner styrt av De konservative, for å gi dem til sine egne, begår økonomisk valgfusk. Og det er vanlige folk som må betale prisen i form av høyere kommuneskatt og dårligere tjenester, uten at det er deres egen skyld.»
Både Birmingham og Nottingham består av en stor andel innvandrere. Nottingham fullfører taktikken til byens store eventyrhelt, Robin Hood, ved å ta fra de rike og gi til de fattige.
Men Robin Hoods fattige var engelskmenn, ikke utlendinger. De rike på den tiden var ofte av utenlandsk avstamning, etter Wilhelm Erobreren og normannernes invasjon i 1066.
Boligminister Angela Rayner står bak gjennomføringen av reformene. Rayner insisterer på at endringene var nødvendige for å omfordele midler til områder med større fattigdom, slik at tildelingen skulle være «virkelig behovsbasert».
Rayner har selv vist vilje til å kare til seg skattebetalernes midler for egen vinning, da hun ble avslørt for ren svindel knyttet til boliger hennes familie eide.
Britenes visestatsminister er sosialdemokratisk nok til å eie hele tre boliger
Det samme skjer i Norge, hvor de distriktene som produserer mesteparten av energien, tømmes for verdier via de forhatte kablene og ender opp med de største strømkostnadene. Vi ser samme trend i Sverige, hvor enorme summer overføres fra svenske skattebetalere til blant annet Malmö, som ikke lenger kan anses som en svensk by.
Holder utvalgte deler av sitt løfte
Statsminister Andy Burnham lovet før han tiltrådte å overføre store midler fra London til distriktene, og sørge for «god vekst i alle postnummerområder».
«Hele landet lider når regionene og nasjonene ikke utnytter sitt potensial, og londonerne sitter igjen med en overopphetet økonomi og et overfylt boligmarked … vi vil aldri få veksten opp på det nivået Storbritannia trenger, med mindre hvert eneste postnummerområde … er rustet til å bidra til den.»
Burnham unnlot å nevne at disse overførslene kun ville belønne kommuner med en befolkning som stemte på «riktig» parti.
Medlemmer fra de rammede kommunestyrene sier at de «sto med ryggen mot veggen» og beskylder Labour-regjeringen for å «tvinge kommunene inn i en form for konkurs».
«Dypt politisk»
Robert Morritt, leder av Wandsworth kommune, beskyldte Rayner for å «straffe konservative kommuner som vår for å ha lave skatter, mens hun belønner mange Labour-kommuner som ikke har det».
«Dette er dypt politisk. Det er urettferdig. Wandsworth bør ikke være et mål i Labour-partiets klassekamp. Våre innbyggere bidrar allerede hvert år med enorme beløp til statskassen.»
Labour-styrte og innvandringstette Birmingham, som i praksis erklærte seg konkurs i 2023, mottar den største nominelle bevilgningen av alle kommuner i landet. Budsjettet vil øke med hele 404 millioner pund.
Hvite briter er uønsket i deler av Birmingham, men pengene deres tas imot med åpne armer.
Beboere i kommuner som Wandsworth merker utviklingen i lommebøkene. I forrige måned kunngjorde Wandsworth kommune at avgiftene vil øke med 94 prosent fra april.
Den årlige eiendomsskatten i London-bydelen vil i gjennomsnitt øke med 958 pund – rundt 12.000 norske kroner – etter Labour-regjeringens kutt i tilskuddene på hele 40 prosent.
Tabellen nedenfor, som viser endringene i næringsskatt og tilskudd, er vanskelig å misforstå.

Badenoch forklarer hva som etter hennes mening motiverer Burnham & co.:
«Det ser ut til at Labour tar penger fra områder som ikke stemmer på Labour, og gir dem til steder som stemmer på Labour.»
Steve Broadbent, leder av kommunestyret i Buckinghamshire, ser det samme:
«Tilsynelatende ønsker statsministeren vekst i alle postnummerområder, bare ikke i der han ikke har kontrollen.»
Elizabeth Campbell, Tory-lederen for kommunestyret i Kensington og Chelsea, tegner et mørkt bilde:
«Vi står med ryggen mot veggen. Nedskjæringene er så enorme at de nesten truer selve vår eksistens som kommunestyre.»
Kommunestyrer kontrollert av Reform UK tjener godt på situasjonen. Dette skyldes trolig at Nigel Farages parti i stor grad har overtatt makten i kommuner som tidligere var styrt av Labour.


