Det er feil å møte folk fra andre religioner som kommer til kirken med et utgangspunkt om at de er avgudsdyrkere, mener Sven Thore Kloster, forskningssjef ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (Kifo). Bispemøtet skal denne uken vurdere om veilederen Religionsmøtet ved kirkelige handlinger fra 2016 skal revideres. Forskeren mener det er på høy tid, og han vil ha mer religionsblanding i kirken.
Føringer for bryllup, dåp, skolegudstjenester
Dagens veileder gir i dag føringer for hvordan kirkelig ansatte skal forholde seg til andre religioner ved vigsel, dåp, gravferd, skolegudstjenester og andre kirkelige handlinger.
I veilederen understrekes det at begreper som «avguder» og «avgudsdyrkelse» er polemiske og kan oppleves nedlatende, og at kristne bør unngå å bruke disse ordene om andre religioner. Forskningssjef Sven Thore Kloster mener at dét ikke er nok. Han mener veilederen er for opptatt av å unngå religionsblanding, og at det bygger på et teologisk premiss om at andre religioner driver med avgudsdyrkelse. Kloster tviler på at slikt språk kan bidra til å bygge tillitsfulle og gode interreligiøse relasjoner.
Forskningssjefen mener Den norske kirke bør se til veiledere i Finland og Sverige, der prestene i større grad oppfordres til å vurdere innholdet i de religiøse elementene.
– Vurderingene blir for lettvinte om man bare er opptatt av religiøse forskjeller. Man må kunne spørre om innholdet i en handling er noe man etisk og teologisk kan forsvare, sier forskeren til Vårt Land.
Avisen gir noen eksempler på dagens veileder for religionsmøter:
En kristen kan be samtidig med andre, men ikke i form av en felles bønn.
En kristen bør ikke delta der mennesker av ulik tro samtidig ber samme bønn, såkalt interreligiøs bønn.
En gravferd kan ikke skje i rammen av én felles handling der de medvirkende representerer ulike religioner, og der innholdet er hentet fra flere religiøse tradisjoner.
Årsaken til at Bispemøtet skal se på veilederen på nytt, skal skyldes at Norge har endret seg. Man må anta at dette gjelder demografi.
Dokumentene til saken som Kirkens ledere skal vurdere, viser til tidligere debatter. Kirkens rolle som medarrangjør av muslimske iftar-måltider og muslimsk fastebryting trekkes særlig fram. Slike markeringer i kirker kan utløse flere beslektede debatter, heter det i saksdokumentet.
Kirkelige islamfester er noe Document har skrevet mye om. Blant annet:
Flerreligiøs dåp i kirken
Vårt Land har snakket med nok en kritiker av dagens veileder for religionsmøter i kirken. Det vil si Presteforeningen, som nå er en del av organisasjonen Spir, og dens leder Eva Klokkerud.
– Som menighetsprest får man ønsker om at det skal leses en tekst fra Koranen eller et dikt fra en nyreligiøs tradisjon. Det kan også oppstå dilemmaer når flerkulturelle familier skal ha dåp, for man kan ikke bare døpe på bakgrunn av én av foreldrenes ønske. Derfor er det absolutt viktig at vi har en veileder, sier Klokkerud.
Også Klokkerud mener at begrepet avgudsdyrkelse er krevende i et religionsmøte.
– Prinsipielt kaller man ikke andres tro for avgudsdyrkelse. Det bør være et godt prinsipp for all dialog mellom trossamfunn, sier hun til avisen.
Prestenes representant viser ellers til den flerreligiøse seremonien under kong Haralds begravelse som et godt eksempel på hvordan en kan gjøre det.
Document skrev litt om den seansen:
Islamaktivist og ateist valgt til lystennere under kongens begravelse
