Mens striden om prestenes rett til å si nei til vielser av likekjønnede par fortsetter, innleder Svenska kyrkan et flerårig teologisk arbeid om polyamori og andre spørsmål innenfor hbtqia+-området. Rapporten åpner også for en revurdering av kirkens syn på relasjoner og normer, og tar til orde for å omtale Gud som «queer».
Socialdemokraterna har i flere år arbeidet for at alle prester i Svenska kyrkan skal tvinges til å vie likekjønnede par, selv om det strider mot prestens teologiske overbevisning. Men samtidig som S får stadig sterkere støtte for å ekskludere prester med et tradisjonelt syn på ekteskapet, tyder en ny rapport på at svenskene kan se frem til krav om ytterligere liberaliseringer.
Kirkemøtet vedtok i 2024 å gi kirkestyret i oppdrag å fortsette det teologiske arbeidet med hbtqia-spørsmål. Vedtaket kom etter et forslag som ønsket at Svenska kyrkan også skulle uttrykke sin støtte til polyamori, det vil si kjærlighetsrelasjoner mellom flere parter enn to.
Det naturlige neste steget etter polyamori er polygami, flergifte, et fenomen som er vanlig innenfor islam, men som ikke er en akseptert ekteskapsform i de store kristne kirkene.
«Begynnelsen på en prosess»
Oppdraget har nå resultert i en kunnskapssammenstilling som har som mål å «synliggjøre Svenska kyrkans teologiske standpunkter og aktiviteter på området, samt identifisere teologiske utfordringer og utviklingsbehov».
– Dette er ikke en rapport som skal gi alle svar. Snarere er den et utgangspunkt for et større arbeid, sier Sara Björk, tematisk saksbehandler for inkludering og deltakelse ved kirkekanselliet.
Hun beskriver rapporten som «begynnelsen på en prosess».
– Håpet er at den skal gi et felles grunnlag å stå på når Svenska kyrkan fortsetter å samtale og reflektere over disse spørsmålene. Dette er begynnelsen på en prosess, ikke slutten.
Rapporten med tittelen Kunskapssammanställning HBTQIA+ och polyamori (Kunnskapssammenstilling HBTQIA+ og polyamori) mener at Svenska kyrkans syn på seksualitet har utviklet seg fra en såkalt normerende seksualetikk (med heteroseksualitet og parforhold mellom to personer som utgangspunkt) til det man kaller «en mer uttrykkelig inkluderende holdning, der kirkelige dokumenter og vedtak i økende grad fremhever menneskeverd, ikke-diskriminering og pastoral omsorg».
Samtidig konstaterer den at Svenska kyrkan i dag mangler en gjennomarbeidet teologisk holdning til polyamorøse relasjoner, noe forfatterne mener aktualiserer kirkens syn på relasjoner og samliv.
«Et tilbakevendende tema i Svenska kyrkans dokumentasjon er at enkelte erfaringer lenge har vært usynliggjort, og at arbeidet for inkludering derfor også må handle om å synliggjøre dem. Kirkens egen historikk fremhever at de tidlige samtalene ‘først og fremst’ handlet om homoseksualitet og homofiles samliv. Dette innebærer at andre deler av det som omfattes av dagens hbtqia+-paraplybegrep, for eksempel trans, intersex, aseksualitet samt erfaringer knyttet til bi- og panseksualitet, i mindre grad har vært eksplisitte teologiske fokusområder i tidligere deler av en inkluderingsprosess.»
Sammenstillingen peker på at spørsmål som troskap, ansvar, omsorg, samtykke og gjensidighet derfor må analyseres videre ut fra et ikke-normativt perspektiv, og at det er behov for nasjonale rammeverk for «hvordan ulike erfaringer skal anerkjennes liturgisk».
Rapporten mener derfor at Svenska kyrkan må ta stilling til hvilke verdier som skal være retningsgivende, og hvilke forestillinger som kan anses å være preget av «historiske og samfunnsmessige normer» og derfor kan forkastes.
En queer Gud
En slik normativ forestilling som rapporten hevder kan forkastes, er ordene vi bruker når vi snakker om Gud, for eksempel når Gud beskrives som Fader, Herre og Konge. I stedet tar man til orde for å omtale Gud som «queer».
«Å snakke om en «queer Gud» innebærer derfor ikke at Gud enkelt tilskrives en menneskelig identitet eller plasseres i en bestemt kategori. Snarere handler det om å understreke at Gud overskrider menneskelige grensedragninger. Gud kan ikke låses fast i forestillinger om mannlig og kvinnelig, heteroseksuelt og homoseksuelt, normalt og avvikende. I denne betydningen blir ordet queer et teologisk redskap for å beskrive Guds grenseoverskridende og normkritiske karakter. Gud lar seg ikke fange av de ordningene mennesker ofte bygger opp for å skape tydelighet, kontroll og hierarki.»
Kunnskapssammenstillingen er det første steget i en prosess som skal pågå over flere år. I løpet av 2026 skal spørsmål som trenger ytterligere teologisk refleksjon, identifiseres. I 2027 planlegges fordypet bearbeiding og materiell for samtale og læring i hele Svenska kyrkan. En sluttrapport med støtte for fremtidige veivalg og eventuelle vedtak forventes i 2028.
Fakta: Polyamori og polygami – hva er forskjellen?
Polyamori innebærer at en person har eller kan ha flere kjærlighetsrelasjoner samtidig, med de berørtes kunnskap og samtykke. Det handler om relasjoner og trenger ikke å innebære ekteskap. Begrepet er blitt mer synlig i moderne vestlige samfunn, men det finnes begrenset forskning på hvor vanlig det er.
Polygami innebærer at en person er gift med flere personer samtidig. Den vanligste formen er polygyni, der en mann har flere koner. Polyandri, der en kvinne har flere ektemenn, forekommer også, men er betydelig mer uvanlig.
I hvilke kulturer forekommer polygami?
Muslimske samfunn: Islamsk rett tillater tradisjonelt at en mann har opptil fire koner under visse vilkår. Lovgivningen varierer mellom land, og selv der polygami er tillatt, er det ofte uvanlig i praksis.
Vest- og Sentral-Afrika: Polygame ekteskap forekommer i flere samfunn og kan bygge på både religiøse og tradisjonelle skikker. I enkelte land forekommer de blant mennesker med ulik religiøs tilhørighet.
Visse religiøse minoriteter: Polygami forekom historisk innenfor den tidlige mormonske bevegelsen i USA på 1800-tallet. Det forekommer fortsatt innenfor enkelte utbrytergrupper.
