Britenes innenriksminister Shabana Mahmood truer med å innføre visumforbud for eritreere i striden om tilbakesendelse av migranter.
Eritrea har den siste perioden nektet å ta imot egne borgere som er utvist fra Storbritannia. Shabana Mahmood skal derfor innføre visumsanksjoner i ren Trump-stil mot Eritrea, med mindre landet tar tilbake sine kriminelle og ulovlige innvandrere, hvorav de fleste ankommer i småbåter, skriver The Telegraph.
Innenriksministeren har fratatt eritreiske VIP-er og diplomater deres rett til hurtigbehandlet visum til Storbritannia, etter at landet brøt en avtale om å ta tilbake migranter som har fått avslag på asylsøknad eller er dømt for forbrytelser i Storbritannia.
Hun advarte onsdag om at hun ville nekte visum til alle eritreere dersom landet ikke raskt gikk med på å ta tilbake sine statsborgere som ikke har rett til å oppholde seg i Storbritannia.
Bare 106 som fikk avslag, er blitt utvist av de 2626 asylsøkere fra Eritrea fikk avslag på søknaden sin de siste fire årene. Kun 106 av disse har blitt utvist, dvs. under 4 prosent.
I året fram til juni 2026 ankom 6952 eritreiske asylsøkere Storbritannia, det nest høyeste antallet blant alle nasjonaliteter. Av disse kom 5875 i småbåter over Den engelske kanal, det største antallet blant alle nasjonalitetsgrupper.
Selv grovt kriminelle eritreere klarer ikke britene å bli kvitt. Den illegale eritreiske innvandreren Radiet Meles (35) slapp nylig ut av fengsel etter en straff på fem år for voldtektsforsøk. Meles ble hverken utvist eller overvåket etter løslatelsen. Han fikk i stedet lov til å returnere til Newport, hvor han angrep en annen kvinne.
Radiet Meles er dømt for voldtekt. Foto: Athena Pictures
Fram til mars i år hadde britene en returavtale med myndighetene i Eritrea, men plutselig var ikke landet interessert lenger, og brøt ut av avtalen. Dette har ført til månedsvis av forhandlinger.
Ifølge kilder har myndighetene i Eritrea nektet å delta i en konstruktiv dialog. Nå sier Mahmood til avisen at hun har besluttet å innføre visumrestriksjoner og forby alle eritreiske diplomater som for tiden oppholder seg i Storbritannia, å reise 37 miles (60 km) utenfor London uten tillatelse fra utenriksdepartementet.
«Eritrea har hatt alle muligheter til å godta tilbakeføring av kriminelle og personer som ikke har rett til å oppholde seg i Storbritannia. I motsetning til andre land har landet nektet å gjøre dette.
Min beskjed til den eritreiske regjeringen er enkel: Ta imot deres egne statsborgere, ellers vil dere bli utsatt for et fullstendig innreiseforbud for deres borgere til Storbritannia. Jeg vil ikke nøle med å innføre ytterligere tiltak mot andre land som nekter å samarbeide.»
Britene presset i februar igjennom lignende avtaler med Den demokratiske republikken Kongo, Namibia og Angola. Andre land som er under vurdering som følge av sin motvilje mot å ta imot egne borgere, er India, Pakistan, Nigeria, Bangladesh, Somalia, Egypt og Gabon.
Britene kan i stor grad skylde på seg selv for den høye tilstrømningen over Kanalen, siden en stor andel av dem som ankommer landet ulovlig, faktisk får oppholdstillatelse og økonomisk støtte fra britiske myndigheter.
Eritreere er en folkegruppe som har svært gode muligheter for å få bli i Storbritannia legalt. Hele 83,1 prosent av asylsøknadene til eritreere blir innvilget.
Mahmood har helt siden hun tiltrådte kjørt en verbalt tøff linje når det gjelder ulovlig innvandring. Men de reelle resultatene har ikke vært så mye å skryte av, og mange briter har mistet troen på Labour-regjeringen.
Sanksjonene Mahmood snakker om, tilsvarer visumforbud og -restriksjoner som USAs president Donald Trump har innført mot nesten 40 land.
Men mens Trump og USA i løpet av få måneder klarte å stenge grensen i sør så å si hermetisk, og samtidig startet den store oppgaven med remigrasjon, klarer ikke britene å stanse den massive tilstrømningen av båtmigranter.
Spørsmålet stadig flere briter stiller seg, er om dette skyldes manglende evne eller mangel på vilje. Sosialdemokrater over hele Europa tjener på høy innvandring, i form av støtte ved valgurnene.
Siden det er en tydelig høyrebølge over Vest-Europa for tiden, kan stor innvandring være sosialdemokratiske partiers eneste håp om å beholde makten.
Spania, som har vært ledet av Pedro Sánchez og Spanias sosialistiske arbeiderparti (PSOE) siden 2018, avholder parlamentsvalg allerede 29. november 2026. Ifølge en meningsmåling 3. oktober vil de to borgerlige partiene, Partido Popular og Vox, få rent flertall i parlamentet, noe som betyr regjeringsskifte.
Frankrike avholder presidentvalg i april, og alt tyder på at Marine Le Pen blir landets neste president. 46 prosent av muslimene sier de vil forlate landet hvis Le Pen vinner valget, noe som oppleves mer som et løfte enn som en trussel. Trolig er det like tomme ord som truslene anti-Trump-kjendiser i USA kom med før presidentvalgene i 2016 og i 2024.
I delstatsvalgene i Tyskland går Alternative für Deutschland fra seier til seier, mens regjeringspartiene CDU/CSU og SPD sliter kraftig.
Også Storbritannia opplever en klar dreining mot høyre, med fremgangen til Reform UK og delvis Restore Britain. Dette er merkbart fra Westminster.
Problemet til en hardt presset britisk befolkning er at det i verste fall er nesten tre år til neste parlamentsvalg hvis ikke statsminister Andy Burnham velger å avholde valget tidligere.
