Går det an å være kritisk til innvandringen og samtidig hevde at man er sosialdemokrat? Absolutt, mener Aftenbladets kommentar Jan Zahl.
Zahl og Stavanger Aftenblad skiller seg dermed ut sammenlignet med andre norske medier, som omtrent står i kø for å kritisere Anders Magnus’ nye bok «Innvandringens skyggesider».
Magnus
Det er ingen tvil om at Magnus tilhører venstresiden, påpeker Zahl.
Men mange som leser den nye boka hans, vil nok tenke at Magnus ligger nærmere FrP i synspunktene sine på norsk innvandringspolitikk. Altså på den politiske høyresiden.
Men er det virkelig et krav at man tilhører høyresiden politisk for å være innvandringskritisk? Nei, mener Zahl, som peker på en rekke utspill fra de senere årene fra folk som absolutt ikke kan beskrives som høyrepopulister.
- I 2024 kom Venstres Abid Raja med boka «Vår ære og vår frykt».
- I 2025 kom innvandrer, mangfoldsrådgiver og nestleder i organisasjonen LIM (Likestilling, integrering, mangfold) Almir Martin med «Innvandringen som ikke gikk seg til».
- Samme år kom tidligere direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) – og tidligere Ap-politiker – Frode Forfang med «Asylparadokset».
Forfang argumenterte for at asylsystemet hverken fungerer til beste for asylsøkerne eller mottagerlandet:
– Innvandring kan ha mange positive sider ved seg hvis den er styrt og regulert. Det som er blitt stadig tydeligere for meg, er at asylordningen representerer det motsatte, sa Forfang til Aftenposten da han lanserte boka.
Så kom Magnus med si bok i forrige uke, som fokuserer ganske så eksplisitt på skyggesidene ved innvandringen.
NRK-veteranen om innvandringen: – I verste fall kan det ende med borgerkrigslignende tilstander
Befolkningsutskifting
Zahl sier at innvandringen utvilsomt er i ferd med å forandre Norge. Han peker på åpenbare realiteter: Antall innvandrere i Norge har omtrent doblet seg i løpet av 15 år, og utgjorde 1,23 millioner ved inngangen av året, definert som folk født i utlandet eller med foreldre født i utlandet.
I realiteten viser nye undersøkelser at problemene innvandring skaper vil fortsette også hos tredjegenerasjons innvandrere. Det er med andre ord få tegn på at utviklingen vil forbedres.
De negative effektene forsterkes av en stadig mer synlig diaspora. Innvandrere samles i klynger, som i Oslo, Sarpsborg og Fredrikstad, og kan leve hele sitt liv uten å forholde seg til det norske språket og norsk kultur og uskrevne regler.
Konsekvensene er lett synlige, mener Zahl.
Objektivt sett snakker vi dermed om en historisk endring av landets befolkning. Og i økende grad et politisk stridstema i hele den vestlige verden.
Zahl vil selvsagt ikke ta ordet befolkningsutskiftning i sin munn, selv om alle prognoser tilsier at nordmenn blir i mindretall i sitt eget land om få år hvis utviklingen får fortsette som nå.
Masseinnvandringen er mulig takket være massive overførsler fra norske skattebetalere. Andelen sosialstønad som havner hos innvandrere nærmer seg 100 prosent i de nevnte områdene.
Til gjengjeld blir vi nordmenn belønnet med en eksplosiv vekst i grov kriminalitet, og en økende splittelse i en stadig vanskeligere økonomisk hverdag. De tok grovt feil, alle de papegøyene som ustanselig hevded at «mangfold er vår styrke» (diversity is our strengt). Papegøyene snakker også på inn- og utpust om dette samholdet og denne tilliten som de selv har rasert.
Det er derfor ikke så merkelig at befolkningen i Vesten er i politisk bevegelse mot en høyreside som har påpekt problemene i flere tiår.
Høyrepopulistiske partier i Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Sverige – og ikke minst i USA – har de siste årene mobilisert enormt på innvandringsskepsis.
Her fortjener Zahl ros. Han skiller seg fra resten av mediekorpset ved å unngå bruken av begrepet «høyreekstremt» om den politiske bølgen som treffer Vest-Europa og USA i våre dager.
Men også Aftenbladets kommentator må forsøke å pynte litt på detaljene, ved å hevde at de største innvandrergruppene kommer fra Polen, Litauen og Ukraina.
Ukrainske flyktninger koster Norge enorme beløp. Få kommer seg i fulltidsjobb, og nesten ingen er i stand til å forsørge seg selv og familien. Så selv om de ligner mer på oss rent utseendemessig, og sympatien med ukrainske flyktninger i utgangspunktet var stor, er de økonomiske konsekvensene av migrasjonen fra Ukraina ikke noe man kan overse.
Dessuten burde Zahl ha fått med seg at i de siste fire årene har flere polakker flyttet fra Norge til Polen enn motsatt vei. Vi opplever med andre ord en utvandring av den mest vellykkede innvandrergruppen som fra land utenfor Norden.
Magnus er mest opptatt av innvandring fra land som Syria, Somalia, Pakistan og Afghanistan, påpeker Zahl.
Enklere sagt: Av ikke-vestlige innvandrere som kommer til Norge med en ganske annerledes kulturell og religiøs ballast.
Dette er forståelig, siden det er innvandring fra islamske klansamfunn som skaper de største problemene. Innvandrere fra de nevnte landene topper alle negative statistikker, og fyller opp europeiske hovedsteder i rakettfart.
Derfor peker Magnus på toleransens paradoks, som ble gjort kjent av Karl Popper: Hvis et samfunn er helt uten grenser for hva det tolererer, vil de intolerante kreftene få fritt spillerom til å undertrykke eller ødelegge de tolerante.
Dette ser vi tydelige tegn på i dagens Europa, hvor f.eks. grooming-skandalen i England viste hvordan samfunnet gikk til angrep på de som reagerte på de grove forbrytelsene, mens forbryterne fikk holde på i flere tiår.
Den såkalte eliten var villige til å ofre titusenvis av sårbare småjenter, kun for å ikke risikere å bli anklaget for rasisme. Den skrikende feigheten fikk ingen konsekvenser for de skyldige.
Sosialdemokrater reagerer
Norske sosialdemokrater, som vår statsminister Jonas Gahr Støre, har hverken evne eller vilje til å gjøre noe med innvandringen. Støre og hans mafia foretrekker heller å møte opp i radikale moskeer i sokkelesten.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøker Rabita-moskeen i Oslo. Foto: Javad Parsa / NTB
Men andre europeiske sosialdemokrater opptrer annerledes. Se bare på Danmark, hvor statsminister Mette Frederiksen allerede i 2017 sa at ikke-vestlig innvandring var den største utfordringen Danmark sto overfor. I 2025 sa hun at denne formen for masseinnvandringen utgjør en trussel for dagliglivet i Europa.
Det er altså fullt mulig å både være sosialdemokrat og argumentere for en streng innvandringspolitikk – fra et sentrum-venstre-perspektiv.
Selv Erna Solberg delte Frederiksens holdninger, nokså frekt av en statsminister som i åtte år slo alle rekorder når det gjelder innvandringen til Norge.
Jan Zahl mener det er på tide å åpne for en reell debatt, uten de vanlige, automatiske anklagene.
I stedet for å være opptatt av hvem som snakker – i tidligere tider FrP – bør vi diskutere argumentene og substansen. Uten å stemple innvandringskritikere som rasister eller innvandringsfiendtlige. Og uten å plassere dem langt ute på høyresiden politisk.
Dette gjelder også sosialdemokrater som Anders Magnus, mener Zahl. Han kunne jo nevnt Jan Bøhler, Eivor Evenrud og Rune Gerhardsen i samme slengen, for sosialdemokrater som ser problemer med utviklingen finnes.
Problemet er bare at slike sosialdemokrater aldri får makt i det styrende Partiet som gjør alt de kan for å ødelegge Norge.
