Den norske dypstaten

Document er gjentatte ganger blitt spurt om hva vi mener med ordet dypstat. Norsk presse stiller seg uforstående til begrepet, som er vel innarbeidet i den amerikanske offentligheten. Men norske journalister ser ingen grunn til å innvie norsk offentlighet i dette. VG gjorde et unntak da de intervjuet stabssjef for senator Thomas Massie, Hans Høeg, etter valget i 2024. VG spør om det er mulig å holde Trump under kontroll, og Høeg svarer:

– Det blir alltid bråk rundt Trump, men jeg er ikke blant dem som tror at alt går til helvete. Det er for mange av dem på innsiden av «den dype staten» som vil holde Trump under kontroll.

Høeg mener de ekte makthaverne i Washington D.C. er det han kaller «det korrupte, «militær-industrielle-kongresjonelle komplekset».

– Det er ikke en ondsinnet sammensvergelse, det er bare mange mektige krefter med de samme interessene, utdyper Høeg.

– Selv en president har begrenset makt, så jeg tror det er krefter på plass som vil hindre Trump i å gjøre altfor mye ugagn.

Kjetil Tveit har spunnet videre på hvorfor det er tabu å omtale den norske dypstaten.

Men denne artikkelen skal ikke handle om det korrupte militær-industrielle-kongresjonelle komplekset i USA som styrer Trump. Det skal derimot handle om den norske dypstaten. Introen er ment å gjøre det klinkende klart at dypstaten finnes, og at den er så mektig at den til og med styrer om vi skal ha fred, eller fortrinnsvis krig, gjennom korrupsjon og makt/eierskap over militæret. Gjerne ved å forsøke å styre Donald Trump som en marionett.

Det er bedre at VG sier det enn at jeg gjør det. Majoriteten stoler mer på VG. Jobben min er å hente fram det msm sier en sjelden gang, for å gi et inntrykk av at de dekker bredden, men som de er litt flaue av i ettertid.

For at makthavere skal kunne styre verden gjennom dypstaten(e) i de Vestlige land, må de kontrollere mediene. For eksempel kunne de gjennom mediene heie fram den senile Joe Biden som presidentkandidat – som ikke utgjorde noen motstand mot dypstaten – og sørge for at hver minste utpost holdt kjeft i fire år om at han var senil.

Tenk at dypstaten i USA hadde så stor makt over norsk presse.

Ikke før i juni 2025 slapp de til Anders Magnus i Aftenposten, som kunne fortelle at pressen ikke var til å stole på vedrørende Biden, og at de bevisst hadde holdt skjult at verdens mektigste mann var dement. (2)

Det er sånn dypstaten styrer pressen. Man sørger for at de skjuler fæle ting mens de skjer, mens etterpå er det lov å «ransake seg selv» for å ha skjult det. Folket sitter igjen med det inntrykk at de tross alt er ganske ærlige.

Dypstaten kan styres gjennom eksempelvis amerikanske CIA.
Operation Mockingbird er eksempel på en hemmelig CIA-kampanje som startet tidlig under den kalde krigen på 1950-tallet, der formålet var å påvirke og manipulere både amerikanske og internasjonale medieorganisasjoner for propagandaformål. Nettverket ble offisielt avviklet (eller kraftig begrenset) i 1976, etter avsløringer i den amerikanske Kongressen (Church-komiteen). (3)

Den norske dypstaten og norsk presse
Boken Gro-gate (skrevet i 1996 av tidligere statssekretær Hans Henrik Ramm og offiser Johan M. Setsaas) tegner et bilde av et omfattende og dypt samrøre mellom Arbeiderpartiet, norske hemmelige tjenester, utenlandsk etterretning (som CIA og Mossad) og pressen. (4)

I 1965 mottok den kjente NRK-profilen og politiske kommentatoren Per Øyvind Heradstveit penger fra Arbeiderpartiet og skrev dette i et brev til Ap:

«Jeg håper inderlig at DNA kan føre en perfekt valgkamp, og jeg skulle være glad om jeg kunne bidra til dette. Dette valget må vi vinne!». (5)

Hvor dyp er dypstaten?

Spørsmålet som melder seg, er: Hvor dypt går medienes giftermål med Arbeiderpartiet?

Det er først her jeg kommer til dagens nyhet, som var den jeg skulle kommentere. Jeg ville bare sørge for at man forstår det bakenforliggende først.
Jeg siterer dagens artikkel fra Document:

«Jo Heinum (57) er kommunikasjonsrådgiver for Arbeiderpartiet på Stortinget. I over to år lot han minst 795.000 kroner fra sexsalg gå gjennom sine private bankkontoer, og ifølge retten bidro han til å gjøre sexkjøp vanskeligere å avdekke og mer lønnsomt.» (6)

Poenget er at om man søker på Dagens Næringsliv, TV2, Aftenposten, Nettavisen, VG, NRK eller hvilken som helst andre av de store avisene, er Ap-rådgiveren anonymisert. Til sammenligning ble TV2s skjulte lydopptak av FrP-rådgiveren Hårek Hansen klistret opp i alle medier med navn og bilde i mai 2026, der han var skyldig i «rasistiske uttalelser». Det betyr at Arbeiderpartiets medie-dypstat – som beskytter Arbeiderparti-profiler og har et horn i siden til politiske utfordrere – strekker seg lenger enn til NRK (ARK).

Den strekker seg til og med til de riksorganene som av medievitere gjerne plasseres på høyresiden i det politiske landskapet: Aftenposten, Dagens Næringsliv og Nettavisen. De hjelper Arbeiderpartiet med neste valg, og gjør det tilsvarende vanskelig for FrP.

Alle går i takt.

I et fritt samfunn er det ikke normalt at alle mediene går i takt.
Ap-pampen Gaute Skjervø vil åpenbart legge ned de «alternative mediene» (de frie mediene), slik som Document, iNyheter og Utenfilter.

Nøyaktig de samme som i dag røpet navnet på Ap-rådgiveren som nylig er dømt for hallikvirksomhet.

Årsaken til ønsket om å legge dem ned, frata dem pressestøtte eller gjøre dem mindre synlige, er at de er frie.

De er ikke bundet til dypstaten.
Og hvis vi tar på alvor VG-artikkelen fra 2024, er dypstaten korrupt.
Det er vel ikke så rart at den korrupte dypstaten vil kvitte seg med de frie mediene, som er en trussel mot korrupsjonen?
Folkets reaksjon må naturligvis være å slå ring om de frie mediene.
——————–

Du kan støtte mitt arbeid ved å vippse til 911 75 352.