Vindkraftverket på Haramsøya i Møre og Romsdal, ca. tre mil i luftlinje nord for Ålesund by, er selve symbolet på voldtekten av norsk natur som klimahysteriske stortingsrepresentanter tillot overfor den gjennomkorrupte internasjonale vindkraftindustrien. Vindkraftverket er synlig fra milevis rundt. Historien bak strekker seg over 20 år, og den har splittet både lokalbefolkningen og familier som en av de bitreste og mest absurde miljøkamper i norsk historie. Men vindbaronene fikk alt de pekte på av politikerne, for å skape helt ubetydelige mengder strøm av og til. Og nå er vindparken teknisk konkurs.
De åtte vindturbinene på øya ble forsøkt stanset på alle mulige måter av aksjonister, men det hjalp ingenting mot kreftene bak, som var korrumpert av penger og klimahysteri. Naturen ble sprengt og flådd for å bygge fundamenter og anleggsveier. NVE utropte dette totalt unødvendige vindkraftprosjektet til «et av de aller beste i Norge». Nå viser det seg at egenkapitalen i Haram Kraft er tapt. Teknisk konkurs betyr ikke at selskapet går til skifteretten, men det er absolutt fare for det. Document har fulgt natur-tragedien på Haramsøya i årevis, og kommet med mange advarsler mot vindkraften basert på fakta i stedet for vindkraftselgernes myter.
Rammet av grunnrenteskatt og lave strømpriser
Ifølge regnskapene har nemlig Haram Kraft opparbeidet et underskudd på friske 73 millioner kroner etter skatt i 2025, og det etter en omsetning på bare 28 millioner kroner, ifølge Europower.no. Den viktigste grunnen er at selskapet ble rammet av grunnrente-skattekostnad på rundt 33 millioner kroner på grunn av endringer i utsatt skatt. Eierne innrømmer nå at de ikke ville investert i byggingen om de hadde kjent til grunnrenteskatten.
Stortinget vedtok å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra og med inntektsåret 2024. Grunnrente er en særskilt og rettferdig skatt på utnyttelse av felles naturressurser som alle vannkraftverk må betale, men før 2024 slapp vindkraftverkene unna med ordinær selskapsskatt og eventuell eiendomsskatt. Vindkraftverk på land i Norge mistet også sine direkte subsidier i desember 2021, da den felles norsk-svenske el-sertifikatordningen ble avviklet.
Over halvparten av norske vindkraftverk med underskudd
Haram Kraft er derfor på ingen måte alene i miseren: Hele 60 prosent av norske vindkraftverk går med underskudd. Med 65 operative vindkraftverk i Norge, betyr det at rundt 39 fikk negativt resultat i 2025. Et av de største problemene er «lave» strømpriser. Vindkraftverk må ha priser på minst 2 kr kilowatten, og helst mye mer, for å blomstre økonomisk.
Problemet er at jo flere vindkraftverk man bygger i et land, desto mer volatil blir strømprisen, og dette skaper et økonomisk paradoks: Når det ikke blåser, blir det kraftmangel, og prisene stiger. Da tjener vindkraftverk ingenting. Når det blåser akkurat passe, blir det overskudd av strøm, og prisene synker til null. Da tjener vindkraftverk fortsatt ingenting.
Som om ikke dét var nok: Ingen industri i verden kan leve med en produksjon på under 40 % av døgnet og året. Nøkkelen til overskudd er at produksjonsmidlene produserer maksimalt hele døgnet, året rundt. Dette vil aldri bli mulig med vindkraft. Og ingen moderne samfunn kan overleve med kraftstasjoner som bare leverer strøm av og til, under 40 % av året. Derfor har aldri «grønt skifte» vært mulig. Det er et politisk fantasifoster.
Arbeiderpartiet og Høyre vil fortsatt ha mer vindkraft
Norge har et kraftoverskudd fra billig vannkraft, og potensial for å hente ut mer. Derfor har Norge aldri hatt behov for ustabil og kostbar vindkraft. Politikerne har imidlertid latt seg kjøpe av industrien, og fortatt insisterer regjeringen på at Norge trenger mer vindkraft. Og selv om de har strammet inn rammevilkårene for vindkraft på land, er havvind fortsatt omfattet av subisidier og fritak for grunnrenteskatt. Som om dét vil redde galskapen.
Hva som skjer videre med det ikke-fornybare kraftverket på Haramsøya, er usikkert. Ved en eventuell konkurs blir anlegget forsøkt solgt av bobestyrer til høystbydende, og det kan være utenlandske stråselskap hvor eierskapet i praksis blir helt umulig å avgjøre. Det er nyttig for profitørene hvis anlegget blir utslitt og må rives, men det finnes ingen å rette kravet mot.
