Sosialismens og kommunismens røtter

Mímir Kristiánsson og Sofie Marhaug var nylig ute med en ny bok der de krampaktig prøver å gi noen forkvaklede argumenter for at kommunisme og sosialisme egentlig er i tråd med Bibelen. Vel, la oss se litt på denne ideologiens røtter.

Kommunismen ble grunnlagt av Karl Marx på midten av 1800-tallet. Marx var i ungdommen en kristen og skrev om hvor mye han elsket Jesus (Se f.eks. The Union of the Faithful with Christ, Marx), men siden vendte han seg kraftig mot kristendommen. F.eks. sier han i Pale Maiden: «Min sjel som en gang var trofast til Gud, er nå utvalgt til Helvete». Han sto også bak flere verk der han roper ut forbannelser over hele menneskeheten og sverger at han «skal dra med seg alle sammen ned i Helvete .., og hyle ut forbannelser etter dem» (Oulanem). Han skriver også at han skal «hevne seg på den Allmektige som sitter på tronen (Gud) og rive Ham ned derfra».

I The Fiddler skriver han bl.a.: … Med Satan har jeg gjort min handel, han gir meg tegnene og hjelper meg å utnytte tiden, jeg spiller dødsmarsjen for ham … Mange av de øvrige skriftene hans er fulle av såpass mye groteske besvergelser at jeg vil spare leserne for det. Han var også et trofast medlem i satanist-kirken i Tyskland, som han jevnlig frekventerte med sin gode venn og medsatanist Moses Hess. (Marx and Satan, Wurmbrand). Hess grunnla for øvrig det aller første sosialdemokratiske partiet og viker ikke tilbake for Marx når det gjelder anti-kristne utsagn og hatefulle ytringer. (Ibid) Det kan også nevnes at Marx selv stadig omtalte sin ideologi som sosialisme («Das Kapital» m.m.). Det er blitt sagt av flere, også kommunister, «at kommunisme bare er sosialisme innført ved makt.» Marx ble også bedt om å oppsummere sosialismen i én setning. Svaret var: «den totale avskaffelse av privat eiendom» (se f.eks. On Proudhon). Når det gjelder rasisme, sto han heller ikke tilbake for dét. Både Marx og Engels gjorde narr av Marx’ svarte svigersønn fra Colombia og kalte ham bl.a. for «Little negro» og «Gorilla». Kanskje ikke helt i tråd med dagens sosialister og kommunister (og ikke minst kulturmarxister) som skriker opp om alt som i det hele tatt lukter av slikt. Denne svigersønnen endte opp med å begå selvmord sammen med Marx’ datter. Det gjorde også en av de andre døtrene hans. Tre av de andre døde av underernæring pga. vanskjøtsel (se f.eks. The Devil and Karl Marx, Kengor). Marx’ far sa for øvrig at sønnen var styrt av en demon, Engels kalte ham et monster av tusen djevler, og hans sønn Edgar omtalte ham som «min kjære Djevel».(Ibid). Alle disse tingene er grundig dokumentert i flere samtidige biografier og selvbiografier, og hvis noen er interessert i mer om dette, kan Richard Wurmbrands Marx-biografi, «Marx and Satan», anbefales. Wurmbrand satt i rumensk fengsel i mange år og fikk kjenne dette styresettet på kroppen. «Korrespondanse-brevene mellom Engels og Marx» gir også mye interessant og viktig bakgrunnsinformasjon. Paul Kengor ga også ut en god bok for noen år siden om samme emnet: «The Devil and Karl Marx».

I kommunismen er det staten som bestemmer hva som er rett og galt, og evolusjonsdogmet ligger alltid til grunn i land som har tatt det til seg. Det var for øvrig også Marx veldig opptatt av. Han skrev til og med takkebrev til Charles Darwin og dediserte «Das Kapital» til ham. Evolusjonismen var «akkurat det jeg trengte», skriver han bl.a. I et annet takkebrev han skrev til Darwin, skriver han at han “ga ham den naturvitenskapelige basisen for klassekampen i framtiden” (Korrespondanse-brevene, s. 125). «Naturvitenskapen» han her siktet til, dreide seg om den ukristelige tanken om den sterkestes rett. Hvis altså proletariatet overvinner borgerstanden/bedriftseierne (dem som har skaffet dem jobber), er det de førstnevntes gener som er mest foredlingsverdige, og dermed var den kommunistiske revolusjonen rettferdiggjort «vitenskapelig» (pseudovitenskapelig). I darwinistisk forstand er det nemlig positivt at folk slåss, om så til døde, så seierherrenes gener kan videreføres og de svakestes gener stoppes.

For øvrig er det tankevekkende at Marx skrev i sin bok «Den tyske ideologi» fra 1846 (ble ikke utgitt før 1932) at hovedgrunnen til ulikheten mellom mennesker var kjønnene, helt ned til selve seksualakten (han hadde 40 løsunger). Det eneste botemiddelet mot denne ulikheten var at kjønnene og deres betydning måtte viskes fullstendig ut (androgenization of human nature, wherein the sexual difference between man and woman is abolished). Dette er i alle fall én av røttene til dagens transeideologi.

Mayflower-pilegrimene i USA eksperimenterte faktisk også med et slags sosialistisk styresett i en kort periode i 1620–21, kort tid etter landgangen i Plymouth. Det endte tragisk, der rundt 50 % døde som en følge av det (se f.eks. «Plymouth plantation» av William Bradford eller «Miracles in American History» av historikeren William Federer). Problemet var det som ofte skjer, nemlig «free rider»-problematikken. Siden alle goder skulle deles likt, uavhengig av hvor mye man gjorde eller bidrog, mistet folk insentivet til å jobbe. Og da kollapset det naturlig nok svært fort. Det er treffende blitt sagt om sosialisme: «Problemet med sosialisme er at du før eller senere slipper opp for andre folks penger». Dét er en god oppsummering. Og det er ikke akkurat i tråd med Guds Ord, for å si det mildt. Det gjelder for øvrig også i et sosialdemokratisk styre, som egentlig også er en form for sosialisme. Forskjellen er bare at i et sosialdemokrati går det litt saktere, særlig når man har funnet olje …

Nobelsprisvinner og forfatter Aleksandr Solzjenitsyn, som satt mange år i sovjetisk fengsel i Gulag og kjente kommunismen på kroppen, påpekte oppsummerende: «Hoveddrivkraften i Marx og Lenins filosofi og psykologi er et hat mot Gud som er mye mer fundamentalt enn deres politiske og økonomiske teorier. Militant ateisme er ikke bare en konsekvens av kommunistisk politikk, det er ikke en bivirkning, men det er det sentrale punktet. For å oppnå dette djevelske formålet, trenger kommunismen å kontrollere en populasjon som er blottet for religiøs og nasjonal følelse, og dette krever ødeleggelsen av tro og nasjonale grenser.»

  Arne Karlsen, Oslo.

Titlene på engelsk er oversettelse av de tyske originalene.