Akkurat som advart er Melkøya-prosjektet i ferd med å komme ytterligere ut av økonomisk kontroll. Prosjektet, som har fått det tidsriktige pynte-navnet «Snøhvit Future», har allerede en dyster økonomisk og politisk fortid, og nå melder hovedaksjonær Equinor at det blir enda dyrere: Prisen øker med 6,5 milliarder kroner, til 26,5 milliarder. Alt for at politikerne kan skryte til EU-kompisene om sine selvpålagte «klimamål», som bare har betydning for politikerne selv.
Prosjektet gjennomføres på et anlegg i drift, og nå sier Equinor at det er blitt «mer komplekst enn forutsatt». Det inngir ikke tillit til kompetansen bak prosjektet. Det har også blitt påvirket av «uforutsette hendelser og utfordringer», ifølge direktør for prosjektutvikling i Equinor, Trond Bokn. I pressemeldingen hevdes det også at Equinor «ser alvorlig på kostnadsutviklingen på Snøhvit Future», men det er ikke fordi skattepenger renner ut: De er livredd for at Stortinget og partiene endelig skal ta til vettet.
Snøhvit Future er et todelt prosjekt
Målet med Snøhvit Future-prosjektet er både å bygge et nytt kompresjonsanlegg på land, drevet av strømnettet, samt å fjerne gasskraftverket fra Melkøya, så også dette anlegget kan drives med strøm fra land. Til sammen skal dette kutte skarve 850.000 tonn utslipp årlig av plantenæring på det norske «klimaregnskapet». Formålet med dette er å drive ut enda mer norsk gass, som skal skipes til EU for å brennes der til enorme utslipp. Her er det greit å presisere dybden av galskapen Stortinget har vasset ut i, i all sin teknologiske inkompetanse:
Det nye kompresjonsanlegget på land skal stå klart i 2029 og har som formål å opprettholde trykket i reservoaret og sikre gassproduksjonen etter hvert som feltet tømmes. Det er neppe særlig lurt hvis man er bekymret for klimaet. I tillegg skal man altså fjerne gasskraftverket som driver Hammerfest LNG-anlegget på Melkøya. Alt skal drives av strøm fra land fra 2030, uansett kostnader eller kraftmangel. Ingen kan nemlig forklare hvor all denne strømmen skal komme fra. Anlegget vil sluke 3,6 TWh per år, som tilsvarer alle husstander i Troms og Finnmark.
Store visjoner – null resultater
Dette kommer ikke til å lykkes, uansett pengebruk eller klimahysteri: Strømmen finnes ikke, det bygges ikke nye kraftverk som kan levere på linje med et gasskraftverk, og uansett vil gasskraftverket måtte bestå som «backup». Sånn sett er Stortinget og regjeringen i ferd med å gjøre samme blunder som de har gjort på Svalbard: å ødelegge den eksisterende kraftforsyningen for å erstatte den med fantasier.
«Elektrifisering» er også et tullete og villedende begrep, for Melkøya har alltid vært elektrifisert. Alt går på strøm allerede. Det korrekte ordet ville heller være «gasskraft-eliminert», for det er gasskraftverket de vil til livs. Gasskraftverket, som fornuftig nok drives av litt av gassen som Melkøya prosesserer. Og den gassen vil uansett bli sendt til EU og brent der, så «klimakuttene» er 100 prosent fiksjon, drevet av primitivt massehysteri, tvangstanker, gruppetenkning og inkompetanse.
Pengene dine renner ut uten kontroll
Prosjektet er nå rundt 60 prosent gjennomført, men har møtt nye operasjonelle utfordringer på Hammerfest LNG-anlegget. Dårlig vær og vanskelige bergforhold i kraftkabeltunnelen har også påvirket framdriften. I tillegg driver drivstoffkrisen opp prisene på absolutt alt i Norge. Likevel er direktør for prosjektutvikling i Equinor, Trond Bokn, frekk nok til å kalle Snøhvit Future for et «lønnsomt prosjekt» i sin pressemelding.
Denne klimagalskapen er kanskje lønnsom for entreprenørene som sender faktura, men det er en katastrofe for samfunnet: Deler du 26,5 milliarder på 2.672.051 husstander i Norge, bidrar hver husstand med tett oppunder 10.000 kroner til det politiske luftslottet – i bytte for ingenting annet enn litt mindre utslipp av plantenæring, økt kraftmangel og økte strømpriser, særlig i sårbare og iskalde Nord-Norge.
Det er partipolitikken som holder dette surret i gang, og selv FrP har sviktet velgerne og Nord-Norge i denne saken. Nå kastes enda mer gode penger etter dårlige penger, og alt dette for et prosjekt som var totalt unødvendig, basert på vill gjetning, og som ikke gir noen som helst fordeler for noen eller noe – unntatt kynikerne som bygger prestisjeprosjeket på bestilling fra politikere.
Gasskraftverket på Melkøya fungerte nemlig helt perfekt, slik det også har gjort på norske boreplattformer i 50 år. Men det er ikke lenger ingeniører som styrer utviklingen i Norge. Nå er det politikere som styrer fremtiden. De kan riktignok ikke forklare hvordan en enkel brødrister fungerer, men føler seg likevel kompetente til å skape «fremtidens energisystem». Hva kan gå galt?
