– Den nedadgående utviklingen vi har sett det siste tiåret, kan ikke fortsette, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun mottok en ny rapport om situasjonen i norsk skole.
– Det er alvor nå, la hun til under presentasjonen av rapporten under Arendalsuka tirsdag.
Utvalget har i snaut to år jobbet med å se på hvordan skolen fungerer og diskutere forslag til hva som kan bli bedre. Arbeidet med rapporten har vært ledet av Bjørn Haugstad, tidligere statssekretær for Høyre.
Og det er mye å sette fingeren på, konkluderer utvalget.
– Grunnleggende ferdigheter som lesing og regning går feil vei, sa Haugstad.
– Fullstendig feilslått
Også Nordtun er bekymret for elevenes basisferdigheter.
– Det er for mange som ikke lærer seg helt grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne, og da kan de få store problemer med å klare seg i arbeidslivet, sa hun til NTB etter framleggelsen av rapporten.
I likhet med utvalget som Haugstad har ledet, er hun uroet over hvordan skoleresultatene påvirkes av sosiale medier og kunstig intelligens (KI). Og hun feller en hard dom over den tidligere satsingen på nettbrett og andre digitale læringsressurser:
– Den har vært kunnskapsløs og fullstendig feilslått. Og den har vært en katastrofe for læringsresultatene i skolen.
– I fare for å briste
Haugstad oppsummerte det viktigste budskapet i rapporten slik:
– Fellesskolen er en bærebjelke i det norske samfunnet, og den står i fare for å briste av overbelastning.
– Vår gjennomgang bekrefter at situasjonen er alvorlig og antakelig ikke i ferd med å bli bedre, la han til.
I tillegg til at elevene sliter med det faglige, opplever lærere en negativ individualisering og at skolens danningsoppdrag havner i bakgrunnen.
Utvalget ser fremvekst av individualisering som kan oppsummeres som: Meg og mitt. Eller: Flere er seg selv nok, fortsatte Haugstad.
Det er også økende andel av elever med spesielle behov, uten økende tilførsel av ressurser, påpekte han.
For mange tiltak
I en undersøkelse svarte 43 prosent av norske elever at den lengste teksten de har lest på skolen, er på under ti sider. I matematikk ser ut til at bruk av avansert programvare har undergravd snarere enn understøttet elevenes forståelse av faget, mener utvalgslederen.
Funn gjenspeiles i høyere utdanning. Mange studenter sliter med å lese en hel bok. På sivilingeniørstudiet på NTNU opplever faglærere at studenter mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk.
– Hvordan havnet vi her? Skyldes det at skolene har gjort en dårlig jobb? Skyldes det at skolepolitikk de siste 20 årene har feilet? spurte utvalgslederen.
Men det er ikke her problemet ligger, mener utvalget. De peker mer overordnet på samfunnsutviklingen, samt en mengde med tiltak fra politikerne. Hver for seg er hvert tiltak kanskje godt ment, men mengden har vært for stor til at skolen kan absorbere dem, ifølge utvalget.
Utvalget understreker at noe av det viktigste framover, er at man finner fram til et skolepolitisk forlik som kan stå seg over tid og vekslende regjeringer.
KI-kryptonitten
Haugstad advarte om at elevenes konsentrasjon og evne til selvregulering undergraves av utviklingen i samfunnet.
Blant årsakene er ifølge ham effektene av sosiale medier, kunstig intelligens (KI) og språkmodeller. Han pekte også på ukritisk bruk av digitale læringsressurser i skolen, på bekostning av lærebøker.
Han oppsummerte forskningen på disse effektene med en metafor fra Supermann-universet:
– Sosiale medier og språkmodeller er kryptonitt for læring.
Vil se på læreplanene
Blant forslagene til tiltak i rapporten er:
* Gjøre læreplanene tydeligere.
* En mer helhetlig skole for de yngste.
* Styrke danningsoppdraget.
* Øke timetallet i de praktiske og estetiske fagene.
* Styrke leseopplæringen, matematikkfaget og demokratiopplæringen.
* Ruste skolene og elevene til å møte ny teknologi.
* Bedre støtte til vurderingsarbeid i skolen.
Seiler opp diskusjon om kompetansekrav
Rapporten skal nå på høring. Blant forslagene som vil bli diskutert, er utvalgets innspill om å stille strengere kompetansekrav når man skal ansette lærere i nye stillinger. Utvalget mener også at skoleledelsen bør avlastes slik at de kan bruke mer tid på det faglige og pedagogiske arbeidet.
Utvalget tar også opp spørsmål om økonomisk styring. Selv om for mye øremerking av penger kan være uheldig for kommunenes handlingsrom, åpner utvalget for en diskusjon om dette.
Når elevtallet synker, trekker staten penger fra kommunene. Men skolen sparer sjelden like mye penger som staten trekker inn – det koster nemlig omtrent det samme å drifte et klasserom enten det går 15 eller 20 elever der.
Utvalget mener derfor at staten bør vurdere å endre denne ordningen, slik at kommuner med færre elever ikke mister uforholdsmessig mye penger og tvinges til å kutte for mye i skoletilbudet.
