USAs tidligere smittevernsjef Anthony Fauci med en 3D-modell av covid-19-viruset den 2. mars 2020. Foto: Smithsonian’s National Museum of American History via AP / NTB.

Før du begynner å lese, skal du ta deg tid til å se deg litt rundt. Sjansen er stor for at alt du ser, er menneske­skapte produkter – sofistikerte produkter av menneskelig oppfinnsomhet og intelligens, båret frem av hundrevis av år med økende forståelse for hvordan naturen fungerer og hvorfor. Vår sivilisasjons velstand er basert på denne gode sirkelen:

1. Finne ut hvordan og hvorfor naturen fungerer,
2. utvikle teknologier og innovasjoner basert på denne forståelsen,
3. produsere dem …
4. … og selge dem.

Og hvis du selger teknologien og innovasjonene – for eksempel mikroskoper eller spektrometre – til forskere, kan de undersøke enda bedre hvordan og hvorfor naturen fungerer, og den gode sirkelen stiger til de svimlende høydene av vår sivilisasjons enorme rikdom.

Den gode sirkelen trenger imidlertid noen viktige institusjoner for å fungere skikkelig: Vitenskapen kan ikke blomstre uten ytrings- og tankefrihet; utvikling av teknologi og innovasjon krever en viss mengde akkumulert kapital; produksjon krever stabile og forutsigbare eiendoms­rettigheter; og salg organiseres best i et fritt marked. Men uten vitenskap brytes den gode sirkelen. Derfor må vi forstå hvor og hvorfor denne fantastiske menneskelige aktiviteten startet og hvor den er på vei.

Det teknologiske kappløpet på slutten av 1800-tallet

Før reformasjonen hersket en monolittisk religiøs sannhet i Europa, og det var ikke rom for andre oppfatninger. Reformasjonen splittet imidlertid denne sannheten i to gjensidig utelukkende sannheter. I gapet mellom de to religiøse sannhetene begynte den viten­skapelige sannheten å spire. Nesten umiddelbart ble den gode sirkelen beskrevet ovenfor satt i gang, og mirakuløse teknologier begynte å dukke opp.

I 1742 oppdaget Benjamin Robins for eksempel at ved å kombinere Newtons bevegelseslov og tilstands­ligningen for gasser (som Robert Boyle hadde oppdaget noen år tidligere), kunne man beregne munnings­hastigheten til et artilleri­prosjektil. Denne oppdagelsen gjorde artilleriet mye mer presist. Fredrik den store av Preussen la merke til oppdagelsen og ba Leonhard Euler om å oversette og supplere Robins’ arbeid. På grunnlag av dette bygget Fredrik om hæren sin fullstendig. Han innførte raskt og presist hestetrukket artilleri, som var en nesten uslåelig styrke i Europa på den tiden. Napoleon kopierte og perfeksjonerte senere denne modellen.

De europeiske herskerne innså at nøkkelen til disse militære suksessene lå i vitenskapen. Den konstante rivaliseringen mellom statene satte fart i innovasjonen og skapte et enormt påtrykk for mer forskning. Dette kappløpet resulterte i en teknologisk virvelvind på slutten av 1800-tallet som i omfang og rekkevidde var uten sidestykke i forhold til alt som hadde skjedd før (og etter). I 1859 boret Edmund Drake den første vellykkede oljebrønnen i Pennsylvania, noe som førte til en revolusjon innen belysning, ettersom brennende dyrefett kunne erstattes av parafin­lamper. Dette var svært nyttig, særlig i arbeidernes verksteder i nord, der det alltid var mørkt.

I 1876 oppfant Gottlieb Daimler og Carl Benz firetakts­motoren, noe som skapte en etterspørsel etter olje som oversteg behovet for belysning med flere størrelses­ordener. Akkurat i tide, for Thomas Edison tok patent på glødelampen to år senere, og dermed var det slutt på parafin­lysets æra. Året etter kom Benz med totakts­motoren, og Rudolf Diesel patenterte diesel­motoren i 1892, noe som gjorde det mulig å skalere opp forbrennings­motorer til å drive lastebiler, skip og ubåter. Samtidig konstruerte Werner von Siemens det første elektriske lokomotivet.

Ti år senere introduserte brødrene Wright det første styrbare flyet som ble drevet av en forbrennings­motor. Denne teknologiske virvelvinden ble avsluttet i 1909 av Fritz Haber og Carl Bosch, som mestret en metode for nitrogen­fiksering som muliggjorde masse­produksjon av kunstgjødsel. Uten dette kunne planeten knapt ha forsørget en milliard mennesker.

Hver eneste av disse teknologiene for seg forandret verden mer enn noe annet som hadde dukket opp siden Jesu Kristi fødsel. Sammen revolusjonerte de verden på måter som få kan forestille seg i dag. Det er verdt å merke seg at denne fascinerende forvandlingen fant sted i en tid da myndighetene ikke blandet seg så mye inn i vitenskapen. Vitenskaps­menn var ofte oppfinnere og entreprenører på samme tid. De var for det meste hvite menn med skjegg eller bart som trodde på Gud, var sikre på at den europeiske sivilisasjonen var overlegen alle andre, og var enige om at det var den hvite manns moralske plikt å styre og administrere resten av verden på en klok måte.

Kollektivistiske ideologier i det 20. århundret

Men så gikk verden helt uventet under. Før de europeiske nasjonene rakk å høste fruktene av alle disse fascinerende teknologiene, brøt første verdenskrig ut. De europeiske nasjonene brukte alle de mirakuløse nye teknologiene og alt sitt viten­skapelige potensial til å drepe sine medmennesker så effektivt som mulig. Generalene planla krigen til hest og med bajonetter. Til slutt ble krigen utkjempet med fly, stridsvogner, slagskip, ubåter, lastebiler og maskingeværer. Det er utrolig at nesten ingen i dag lenger kan forklare hvorfor den krigen fant sted.

Krigen førte til en radikal endring i vitenskapens stilling. Krigens største offer var troen på den gode, gamle kristne Gud og på den hvite manns byrde. Dette tapet av troen på Gud – og seg selv – etterlot et hull i europeernes sjeler som ulike falske profeter straks begynte å fylle med nasjonalisme, sosialisme, kommunisme eller fascisme. Disse moderne sekulære religionene forsto raskt at vitenskapen var for viktig til å la stå ukontrollert. Dessuten trengte hver av disse ideologiene et skinn av legitimitet.

Etter krigen var det ikke lenger religionen, men vitenskapen som var kilden til legitimitet. Og slik begynte en gradvis «nasjonalisering» av vitenskapen, der forskjellige totalitære regimer støttet vitenskapen i bytte mot resultater som tjente ideologiske behov. Denne sykdommen i det 20. århundre bar sine første giftige frukter i form av nazistisk biologi, eugenikk og sovjetisk lysenkoisme. I kommunist­blokken fortsatte den lenge etter andre verdenskrig på nesten alle viten­skapelige områder, som noen lesere kanskje fortsatt husker. Den nåværende «viten­skapelige konsensusen» om menneske­skapte CO₂-drevne klimaendringer er bare enda en utløper av stats­finansiert «nasjonalisert» vitenskap, hvis formål ikke er å forstå verden, men å legitimere ulike kollektivistiske ideologier og deres perverse mål.

Mellomkrigstidens kollektivistiske ideologier førte raskt verden ut i en ny krig, som gjentok apokalypsen fra den forrige – nok en gang og for godt. Alle de morderiske teknologiene fra første verdenskrig ble tatt i bruk igjen, men perfeksjonert, masse­produsert og brukt i et omfang som overgikk all fantasi. Kryptografi, radar og atombomben ble lagt til, noe som symbolsk bekreftet vitenskapens totale dominans: Makten til å ødelegge verden tilhørte ikke lenger Gud, men vitenskaps­mennene. Europa, vitenskapens vugge, lå i ruiner, og verdens tyngdepunkt ble flyttet til USA og Sovjet­unionen.

Big State og Big Business

Siden begynnelsen av den kalde krigen har de to supermaktene vært uenige om alt, bortsett fra én ting: Alt må være basert på vitenskap. Øst fortsatte med «nasjonalisert» vitenskap. Under dette systemet var de forsknings­feltene som blomstret i sovjet­blokken, hoved­sakelig de som ikke ble bedt om å underbygge den kommunistiske ideologien «viten­skapelig», men snarere om å «ta igjen og gå forbi» den kapitalistiske blokken. Tekniske vitenskaper og matematikk holdt mer eller mindre tritt med Vesten, mens samfunns­vitenskap og humaniora forvitret og gikk til grunne i de kommunistiske ideologenes kvelende favntak.

I Vesten ble den opprinnelige Natur­wissen­schaft gradvis erstattet av den seirende angel­saksiske viten­skapen. Til å begynne med gikk det bra. Den amerikanske etter­krigs­konjunkturen ble supplert av den åpne atmosfæren på amerikanske (for det meste private) universiteter, der en generasjon (ofte jødiske) emigranter med grundig tysk mellom­krigs­utdanning blomstret opp. Etter et halvt århundres orgie av drap og ødeleggelse så det ut til at verden var på vei tilbake til det sene 1800-tallets teknologiske virvelvind. Halvledere, datamaskiner, kjernekraft og satellitter dukket opp, og mennesket gikk på månen.

Men så begynte det å gå nedover­bakke også i Vesten. Viten­skapen ble i økende grad offer for to av det 20. århundrets kreft­svulster: Big State og Big Business. På 1960-tallet annonserte Lyndon Johnson programmet «Great Society», og det amerikanske samfunnet slo inn på en vei som for lengst hadde ødelagt samfunns­vitenskapene i øst. Den føderale regjeringen erklærte krig mot fattigdom, krig mot rasisme og krig mot analfabetisme, og til alle disse kampanjene trengte den samfunns­vitenskapen for å legitimere sine politiske mål.

De offentlige bevilgningene økte kraftig, og det dukket opp stadig flere forsknings­felter der det var tydelig hvilke resultater som var politisk ønskelige og hvilke som ikke var det. Det gjaldt først og fremst samfunns­vitenskapene, som under statlig finansiering villig metastaserte i ulike grener av kjønns­forskning, dukkekunst og øko­gastronomi, men til slutt ble heller ikke natur­viten­skapen skånet. Historisk sett var det første etter­krigs­offeret for «nasjonalisert vitenskap» klimatologien, som i dag utelukkende tjener til å legitimere de politiske målene for avindustrialiseringen av Vesten.

I tillegg begynte den andre dødelige trusselen mot vitenskapen – stor­kapitalens korrupsjon – å snike seg inn. Historien om denne tragedien kan spores tilbake til 1912, da en tysk lege ved navn Isaac Adler for første gang fremsatte hypotesen om at røyking kunne forårsake lungekreft. Det tok mer enn 50 år – og 20 millioner dødsfall – før denne hypotesen ble bekreftet. Denne absurd lange tiden kan blant annet forklares med at 1900-tallets største statistiker, stor­røykeren Ronald Fisher, viet en stor del av sin intelligens og innflytelse til å benekte enhver årsaks­sammenheng mellom røyking og lungekreft på en heftig og svært oppfinnsom måte.

Han gjorde det ikke gratis – det ble senere oppdaget at han ble betalt av tobakks­industrien. Men etter et halvt århundre tapte tobakks­industrien til slutt kampen, og i 1964 utgav den øverste folke­helse­myndigheten i USA en autoritativ rapport som bekreftet årsaks­sammen­hengen mellom røyking og lungekreft. Big Business lærte en lekse: Neste gang måtte de bestikke ikke bare forskerne, men også regulerings­myndighetene.

Veien ned

Flere og flere katastrofer fulgte, der rigget forskning overvåket av korrupte tilsyns­myndigheter førte til skader i et svimlende omfang.

Legemiddelselskapene klarte for eksempel å overbevise amerikanske leger om at «kroniske smerter» er et problem som flere titalls millioner mennesker lider av. Gjennom en kombinasjon av aggressiv markedsføring og manipulerte viten­skapelige studier skapte de hos millioner av mennesker avhengighet av opioider (solgt under navnene OxyContin eller Fentanyl), som de feilaktig hevdet var «trygge og effektive» og – fremfor alt – ikke avhengighets­skapende. Denne tragedien fortsetter å utspille seg i USA, og den dag i dag har over en halv million amerikanere dødd av opioid-­overdoser, og millioner av andre har blitt avhengige av tyngre stoffer. De økonomiske og sosiale skadene er nesten uover­skuelige. I USA brukes det omtrent ett smerte­stillende medikament pr. person pr. dag.

Denne tragedien er basert på vitenskap som er korrumpert av lege­middel­industrien og dysfunksjonell regulering av lege­middel­markedet. I Europa er ikke reguleringen av lege­middel­markedet like ødelagt som i USA, men bevisst forfalsket eller manipulert forskning forgifter den globale publikasjons­listen. Vitenskapen rammes derfor like hardt over hele verden, for innen biomedisinsk forskning er det i dag ingen som vet hvilke publiserte resultater som er sanne og hvilke som ikke er det. Da John Ioannidis publiserte artikkelen «Why Most Published Research Findings Are False» i 2005, ble den en umiddelbar viten­skapelig bestselger.

Opioidhistorien er kanskje den mest synlige, men på ingen måte den eneste. Tobakks­selskapene – som hadde tapt kampen mot lungekreft – brukte den oppsamlede kapitalen til å kjøpe opp flere matvare­giganter (for eksempel Kraft eller General Foods). Deres hærskarer av forskere gikk straks etter det samme målet som før, bare på et annet område: I løpet av de neste årene utviklet de hundrevis av avhengighets­skapende stoffer som selskapene begynte å tilsette en masse i industrielt bearbeidet mat. I stedet for tobakks­avhengighet kastet de USA inn i junkfood-avhengighet.

Mye av «matvitenskapen» har blitt manipulert av matvare­konsernene for å få det til å se ut som om hoved­problemet er naturlig fett, og ikke industrielt bearbeidet sukker og annen drit. Korrupsjonen av viten­skapen nådde etter hvert så absurde proporsjoner at for eksempel American Pediatric Society ble sponset av Coca-Cola. Hvordan tror du organisasjonens «ekspert­uttalelse» om sukkerholdige drikker ble?

Sammen med en nesten totalt manglende interesse fra offentlig­hetens side ble flere og flere viten­skapelige felt gradvis ofre for Big State eller Big Business. Resultatene kom snart – mer og mer penger ble pøst inn i vitenskapen, men de mirakuløse teknologiene og innovasjonene har ikke dukket opp. Jeg vedder på at du ikke kan nevne tre teknologier som har dukket opp siden 2000 og forandret verden på samme måte som oppfinnelsen av forbrennings­motoren. Jeg har selv vært vitne til at milliarder av euro fra europeiske struktur­fond ble pøst inn i østeuropeiske provins­universiteter. Dusinvis av laboratorier ble bygget, dyrt utstyr ble kjøpt inn, universitets­rektorene holdt taler, det ble skrevet avisartikler … og det kom aldri noe nyttig ut av det.

Vesten går fra vettet

Men den virkelige katastrofen for vestlig vitenskap kom med covid-epidemien, da Vesten gikk fullstendig fra vettet. I det øyeblikket møttes det 20. århundrets to viten­skapelige forbannelser i en forferdelig synergi. Big Business forsto raskt at epidemien representerte en mulighet som kanskje ikke ville gjenta seg. Hvis opioider var verdt noen få løgner, var muligheten for å selge milliarder av «vaksiner» til panikkslagne regjeringer over hele verden verdt mange løgner. Dessuten hadde den amerikanske venstresiden nettopp opplevd det enorme sjokket etter Trumps valgseier, og de grep straks enhver mulighet til å avspore president­skapet hans.

Så da Donald Trump i utgangspunktet (svært rasjonelt) nektet å få panikk, nektet å innføre drastiske massetiltak og oppfordret til å eksperimentere med tilgjengelige legemidler (særlig ivermektin og hydroksy­klorokin), satte den amerikanske venstresiden i gang en hysterisk kampanje for å skape mest mulig panikk, iverksette så drastiske tiltak som mulig og angripe ethvert forsøk på å benytte ombrukte legemidler til å behandle covid. Akademiske og viten­skapelige kretser, som alltid har støttet venstresiden og hatet Trump voldsomt, begynte å spy ut en flom av forfalskede, manipulerte og fullstendig meningsløse «studier» hvis eneste formål var å fremme covid-galskapen. Dessuten har det blitt helt tydelig at regulerings­organene (CDC og FDA) er fullstendig kontrollert av Big Pharma, og i stedet for å beskytte publikum mot selskapenes grådighet, opptrådte de som deres salgs­avdelinger.

Valget av Joe Biden fullbyrdet katastrofen. Big Pharmas interesser ble plutselig sammen­fallende med den føderale regjeringens interesser, og hele regjeringens monstrøse maktapparat kastet seg inn i en kamp mot sine egne borgere. Militæret (vaksine­distribusjon), de hemmelige tjenestene (sensur av sosiale nettverk), politiet (overvåking av lockdowns) og mange andre repressive grener av staten ble involvert i dette forferdelige prosjektet. Senere generasjoner vil huske dette som covid-fascismens æra.

I løpet av noen måneder kollapset hele den vestlige vitenskapens byggverk, som var møysommelig bygget opp gjennom flere hundre år. Alle sider ved covid-katastrofen har vært knyttet til en eller annen viten­skapelig svikt. Det er nesten helt sikkert at selve SARS-CoV-2-viruset stammer fra Wuhan-laboratoriet, der det – på bekostning av vestlige skatte­betalere – ble utført ekstremt problematisk forskning på å forsterke dets funksjon. Under hele epidemien løy leger og forskere om ineffektiviteten av tidlig behandling, fordi de visste at det var akkurat dét etablissementet ønsket å høre fra dem.

Allerede i slutten av 2021 var det imidlertid klart at ivermektin, hydroksy­klorokin og D-vitamin (og mange andre legemidler) representerte en billig, trygg og effektiv behandling og forebygging som kunne ha reddet millioner av liv. Til tross for dette fornektet hele det viten­skapelige etablissementet fullstendig prinsippene for evidensbasert medisin og gjentok CDCs politiske «Du er ikke en hest»-propaganda.

Den eksperimentelle genteknologien forkledd som «vaksine» var den siste spikeren i kisten for vestlig vitenskap. Det hysteriske presset for «vaksine»-påbud under mantraet «sikker og effektiv» brøt med nesten alle faglige, juridiske og etiske prinsipper i vitenskapen. De neste årene vil avsløre katastrofens fulle omfang, men allerede i dag kan det sies at mRNA-«vaksiner» forhindret få tilfeller av covid (om noen), men skadet millioner. Akkurat nå kryper denne forferdelige aritmetikken gradvis inn i det offentlige rom. Når offentlig­heten innser omfanget av denne katastrofen, er det trygt å anta at deres sinne vil vende seg ikke bare mot det politiske etablissementet, men også mot den institusjon­aliserte vestlige vitenskapen som forårsaket alle aspekter av covid-katastrofen.

Slutten på vitenskapen

Den europeiske vitenskapen har ikke klart seg bedre enn den amerikanske, siden de to har vært tett forbundet i flere tiår. Begge sykdommene i amerikansk vitenskap har også vært til stede i Europa. Dessuten har de store forlagshusene som bestemmer hva som kan og ikke kan bli en del av den «publiserte dokumentasjonen», lenge vært multi­nasjonale selskaper som ikke bryr seg om landegrenser. Hvis det er noe EU overgår USA i, så er det aggressiviteten i arbeidet med å fremme «klima­endrings­agendaen». For øyeblikket ser det ut til at klima­endrings­ideologien er det eneste som holder EU sammen.

Etter 300 år har den vestlige vitenskapens opplysnings­prosjekt nådd et viktig veiskille. På slutten av 1800-tallet brakte vitenskapen fascinerende fremskritt til menneske­heten. I løpet av 1900-tallet fikk vitenskapen så stor prestisje at den erstattet religionen og ble den sentrale ideologien i verden. Men etter hvert ble den, i likhet med kristendommen før reformasjonen, offer for sin egen suksess: I stedet for å søke sannheten om hvordan og hvorfor verden fungerer, begynte den å misbruke sin prestisje og tjene de mektige og rike.

På slutten av 1900-tallet var vitenskapen allerede blitt ubotelig skadet, enten av store regjeringer for å legitimere sine ideologiske mål eller av storkapitalen for å legitimere distribusjonen av sine (ofte giftige) produkter. Den vestlige vitenskapens råtne byggverk kollapset til slutt i 2020, under covid-krisen.

Nå må vi vente til mange nok innser at vitenskapen – vår sivilisasjons sentrale ideologi – ligger i ruiner. Da kan vi begynne å tenke på hva vi skal gjøre. Kristendommen ble reddet av det strenge skillet mellom kirke og stat. For å redde vitenskapen må vi ta et like dristig skritt. Men det er et tema for senere essays.

Tomas Fürst underviser i anvendt matematikk ved Palacky-universitetet i Tsjekkia. Han har bakgrunn fra matematisk modellering og datavitenskap. Han er en av grunnleggerne av Association of Micro­biologists, Immunologists, and Statisticians (SMIS), som har gitt den tsjekkiske offentlig­heten databasert og ærlig informasjon om korona­virus­epidemien. Han er også en av grunn­leggerne av «samizdat»-tidsskriftet dZurnal, som fokuserer på å avdekke viten­skapelig uredelighet i tsjekkisk vitenskap.

Denne artikkelen ble først offentlig­gjort av Brownstone Institute den 4. desember 2024, og republiseres på norsk av Document under lisensen Creative Commons Attribution 4.0 Inter­national.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.