Jeg skulle egentlig ut for å fikse et problem som har plaget meg i noen uker, etter at jeg rotet bort telefonen min i en taxi. Men så snødde det utenfor, og jeg mistet motet umiddelbart.

Det ble et besøk på lokalpuben i stedet.

Det var merkelige ting som foregikk der, med en haug av ungarere i merkelige juleantrekk og noen greier på hodet. Jeg forsto ikke helt hva dette var, men det lignet litt på et nokså harry norsk julebord.

Som den nysgjerrige personen jeg er, begynte jeg selvsagt å stille spørsmål til de «festkledte»: Hva er dette for noe?

Jeg fikk mye informasjon, og leste også litt om dette fenomenet.

I de angelsaksiske landene kommer julenissen på besøk den 25. desember, men i Ungarn banker han på vinduene allerede den 6. desember. Men hvorfor kommer han så tidlig? Hvilke gaver har han med seg for å overraske barna? Hvorfor setter barna rene sko i vinduskarmen? Og hva får uskikkelige barn?

Feiringen av den ungarske julenissen (Mikulás) er uansett en av de mest elskede vintertradisjonene, noe jeg fikk se med egne øyne på den tyske baren nede i gata i dag.

Foto: Document

I Ungarn feirer de julaften akkurat som oss nordmenn. Men det er ikke julenissen som kommer på besøk i et land som fortsatt er preget av religionens betydning. De får faktisk besøk av selveste Jesus, riktignok av en utgave av Jesus som kalles Lille Jesus, og som sniker seg under juletreet.

Den ungarske Mikulás ligner mye på julenissen som vi kjenner fra vår del av Europa: Han har snøhvitt skjegg, rosa kinn og rød drakt. Ifølge folketradisjonene er hans lojale følgesvenner imidlertid ikke søte små nisser, men snarere «krampuszes».

De følger ham for å skremme slemme barn. Krampuszene har sotete ansikter, djevelhorn og hover, og de vandrer rundt med bjørkestokker i hendene, på jakt etter de slemme barna.

Mikulás gir foreldre en stor fordel: Barna kan motiveres gjennom hele året ved tanken på at Mikulás vil gi flest gaver og mest sjokolade til dem som oppfører seg bra, studerer hardt og spiser opp alle grønnsakene sine.

Det er også et symbol på at Ungarn ikke er et land hvor de har gitt opp å oppdra barna sine. Barna er veloppdragne, og å se barnehagen marsjere langs gatene som en tropp fra infanteriet, er en ren glede. Og ja, de marsjerer i takt med armer og knær høyt i luften, under full overvåkning av kvinnelige majorer (kun kvinner, selvsagt).

Mikulás hjelper til med oppdragelsen, for han skal være en god venn med Lille Jesus, så han kan ha en indirekte innflytelse på julegavene også. Ungene forstår kjapt at det er en god idé å oppføre seg bra, med andre ord.

Om morgenen den 6. desember får naturligvis alle barn en gave; Mikulás glemmer ingen, ikke engang de som har fått for dårlige karakterer på skolen eller misset takten under marsjen i barnehagen.

Det er heller ikke uvanlig at voksne utveksler små oppmerksomheter med hverandre på denne dagen. Dette merket jeg selv da jeg ble tildelt flere gode klemmer av smilende og flotte kvinner i alderen 24 til 75 år. En hyggelig opplevelse på en ellers nokså irriterende dag med drittvær og digitale problemer.

Årets julegave – «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.