Vi holder oss med en øverste domstol som er gjennomsyret av slike «gode» holdninger som trives så godt i de aller mest privilegerte samfunnslag, og der både konsekvenstenkning og hensynet til den alminnelige rettsfølelse synes å bli mer og mer borte. En annen side ved utviklingen i Høyesterett er at det synes å gå mot mer og mer enstemmighet. Mens man tidligere hadde noen individualister som kunne stå for avvikende synspunkter, er de nå alle støpt i samme form.