Rumererne sliter, og mange gir krigen i Ukraina skylden for den voldsomme økningen i energiprisene, og ønsker at konflikten «snart må ta slutt».Mange er misfornøyde med at ukrainske flyktninger får almisser. Det er kanskje derfor en «høyreekstrem, pro-russisk kandidat» hadde tatt en «overraskende ledelse i presidentvalget i Romania».
Georgescu – som fikk nesten 23 prosent av stemmene i første valgrunde – var ikke en gang den mest populære «nasjonalistiske» kandidaten; det var George Simion fra Alliansen for en union av rumenere. Men Simion fikk bare 13,8 prosent, skriver Neil Clark i The Spectator.
Georgescu tilhørte tidligere Simions allianse (AUR), men stilte denne gangen som uavhengig kandidat. Han ble gitt liten eller ingen sjanse.
På meningsmålingene i oktober lå Georgescu an til å få 0,4 prosent av stemmene, og selv i november ble han spådd å få bare 5,4 prosent. Men «mannen fra ingensteds», som hovedsakelig kjempet sin valgkamp på TikTok, overrasket alle.
Dermed kom de vanlige påstandene om Russia collusion, noe som alltid skjer når noen som ikke er godkjent av den såkalt liberale eliten vinner et valg.
Georgescu har riktignok hyllet Vladimir Putin som en «mann som elsker sitt land», og han gikk til valg på en NATO- og EU-skeptisk plattform.
Jada, Georgescu har i likhet med Trump som mål å sørge for en rask avslutning på krigen i Ukraina, og han er motstander av mer militær bistand til Kiev. Men inntil det foreligger håndfaste bevis, bør påstandene om at Kreml står bak suksessen, avvises som sure miner, mener Clark.
Georgescu fokuserte på en glimrende måte bekymringene til vanlige rumenere direkte, og det var derfor han fikk mange stemmer. Han er EU-motstander, NATO-motstander, og noe så sjokkerende som en rumensk nasjonalist. Han sa det rett ut: Jeg bryr meg mer om Romania enn om resten av verden. Sosialdemokrater og EU-elskende reformister derimot, de har en helt annen holdning. Rumererne sa nei.
Uventet vending i Romanias presidentvalg; statsministeren ute av kampen
Det er mye som tyder på at Georgescu vil gå seirende ut av den andre valgrunden. For han fokuserer på arbeidere og bønder i sitt eget land, og er blant annet en sterk motstander av tollfri import av jordbruksvarer fra Ukraina, som slipper unna EUs radikale klimamål og skyhøye avgifter.
Dette er noe som har rammet rumenske bønder hardt. Da er det ikke rart at mange bønder støtter en politiker som både vil stanse denne urettferdige importen, og samtidig lover økt støtte til bøndene.
Det er greit å være avvisende til krav om en forhandlingsløsning for å få slutt på krigen i Ukraina når du er en velstående eurokrat som flyr over kontinentet til ulike tenketank-konferanser og lett kan takle «følgeskadene» i form av skyhøye strømregninger, som du sannsynligvis kan kreve dekket over utgiftskontoen. Men når du er en eldre pensjonist i et land der vintrene kan være utrolig strenge, er det en helt annen historie.
Dette har Georgescu utnyttet. Han sa at han stilte opp «for dem som føler at de ikke betyr noe, og som faktisk betyr mest».
Blir man automatisk «ytre høyre» hvis man fokuserer på sin egen nasjon? Det virker jo sånn. Demokrati i dag er å underkaste seg overnasjonale og hyperkorrupte organisasjoner som World Economic Forum, EU, FN og Verdens helseorganisasjon. Det er ikke demokrati å følge folkets ønsker.
Men dét er tydeligvis ikke holdningen blant pendlerboligsvindlere og andre korrupte politikere. Derfor blir velgerne som har stemt på Georgescu angrepet som a basket of deplorables, eller som Solberg sa det: et sammensurium.
De som hevder høyest at de støtter «demokratiet», er de som griper til fornærmelsesboken hver gang et demokratisk resultat går i feil retning. Det er tydelig at det ikke var meningen at de slemme rumenerne skulle stemme slik de gjorde, i de «demokratiske verdienes» navn.
Det sosialdemokratiske partiet (PSD) og Det nasjonalliberale partiet (PNL) har mistet all tillitt i befolkningen, en trend som vi ser over hele Europa. Ingen av deres kandidater kom seg videre til andre valgomgang. Det Georgescu gjorde, var å snakke, uten unnskyldning, språket til landets glemte millioner. Det språket er kristendommen. Romania en av de mest religiøse landet i Europa.
Det finnes kirker – som regel vakre kirker – overalt. Mer enn 80 prosent av befolkningen identifiserer seg som ortodokse kristne, og rundt 5 prosent som romersk-katolske.
Clark nevner også noen rørende historier om de sterke familiebåndene i Romania, som da en far mistet sin sønn og brukte alt han eide på å bygge et gravkammer hvor han kunne sove med sin døde sønn, noe han gjorde helt til han døde selv og endelig kunne forenes med sin elskede sønn igjen. Dette er slike ting som woke-eliten selvsagt vil latterliggjøre, mens de ikke er i stand til å forklare hva en kvinne er.
Nå håper hele Europas groteske elite at «demokratiske krefter» vil støtte den nyliberale «reformisten» Elena Lasconi, en tidligere TV-programleder og sterk tilhenger av EU og Nato. Lasconi har selv sagt at Romania nå står overfor en «eksistensiell kamp» for sitt demokrati.
Men hun vil slite. PSDs venstreorienterte tilhengere, særlig de eldre, vil sannsynligvis stemme på Georgescu med hans populistiske økonomiske budskap. Og Georgescu vil sannsynligvis også få de fleste av stemmene til dem som stemte på George Simion (13,86 prosent) i første runde. Det ser ut som Romania hiver seg på Trump-toget.
Sosial konservatisme, patriotisme og fedrelandskjærlighet, samt økonomisk populisme og fokus på levekostnader, dette er hva Georgescu vinner velgere på. Det handler mye om økonomi og inflasjon, den dårlige tilstanden i Romania, og også om hans løfte om å skape fred for enhver pris.
Folk er lei av «politisk korrekthet» og woke, derfor har Georgescu en vinnerformel. Han blir som Viktor Orbán i Ungarn og Robert Fico i Slovakia, som begge også ønsker en rask slutt på krigen i Ukraina.
«Det finnes ikke noe øst eller vest, det finnes bare Romania», sa han på mandag.
«Vi er fortsatt forpliktet til europeiske verdier, men vi må være forpliktet til oss selv og våre familier, til våre barn, til våre forfedre». «Insulær kristen nasjonalisme», som den har blitt kalt i en lederartikkel i Guardian, er ikke en trussel mot demokratiet. Det er faktisk demokrati i praksis.
Men vestlige woke-demokrater aksepterer kun demokrati hvor de er vinnere. Nå taper de terreng over store deler av Vesten, og sjelden har noe vært mer velfortjent og gledelig. Så kan Kamzy bidra til å føre Arbeiderpartiet mot sin endelige undergang. Da kan det hende det finnes håp også her i Norge, men jeg spretter nok ikke champagnen ennå.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.