En ny dansk energikommissær og en ungarsk helsekommissær er blant de nye EU-toppene som kan bli viktige for Norge.

Etter å ha holdt kortene tett til brystet i to måneder, avslørte von der Leyen tirsdag omsider sin kommissærkabal.

– Sammen har vi definert våre viktigste prioriteringer, bygget rundt velstand, sikkerhet og demokrati. Men bakteppet er konkurransekraft, det har hele teamet forpliktet seg til. Vi har fjernet den stive silotenkningen, sa von der Leyen da hun presenterte sin kommisjon for pressen i Strasbourg.

Den danske sosialdemokraten Dan Jørgensen er utpekt som EUs nye energikommissær. Han overtar etter Kadri Simson, som satte norske sinn i kok da hun ga Norge en frist til august med å innføre EUs fornybardirektiv.

Hvordan Jørgensen vil se på det norske EØS-etterslepet når det gjelder energilovverk, gjenstår å se.

Jørgensen får også en dobbeltrolle som EUs boligkommissær – den første i EU-historien. Boligpolitikk og mangelen på boliger har nemlig seilt stadig høyere opp på den europeiske dagsordenen.

Et annet navn å merke seg er ungarske Oliver Varhelyi, som er utpekt som EUs nye helsekommissær. Her vil han blant annet få ansvar for EUs nye helseunion – som Norge så inderlig ønsker å bli med i.

Varhelyi, som altså ser ut til å ta fatt på sin andre periode i kommisjonen, kan imidlertid stå lagelig til for hogg når EU-parlamentet skal grille og godkjenne kandidatene.

Den ungarske representanten har ergret mange med sin ufravikelige støtte til EUs urokråke Viktor Orban. I tillegg har han kalt EU-parlamentarikerne for «idioter», noe som heller ikke har gått hjem. Dermed kan parlamentet ende med å gi tommelen ned for ungareren.

For første gang i historien har EU også utnevnt en egen forsvarskommissær. Posten gikk til Litauens tidligere statsminister Andrius Kubilius, som blant annet får oppgaven med å få fart på Europas forsvarsindustri, samt utvikle en egen forsvarsunion.

Hva EU kommer til å gjøre på feltet, blir svært viktig for norsk forsvarsindustri, som til nå har hentet ut store summer i EU-støtte.

For Norge er det også viktig hvem av kommissærene som får ansvar for EØS-avtalen. Til nå har det vært tidligere visepresident Maros Sefcovic, som blir EUs nye handelskommissær.

Det er imidlertid uklart om ansvaret blir overtatt av EUs nye kommissær for internasjonale partnerskap, Jozef Sikela. EØS-avtalen er ikke nevnt i noen av mandatbrevene til de to.

Som ventet fikk den erfarne, spanske klimapolitikeren Teresa Ribera posten som ny klimakommissær med et overordnet ansvar for grønn omstilling, herunder avkarbonisering av industrien.

Ribera har tidligere kritisert von der Leyen for ikke å være tøff nok i klimapolitikken. Nå er det hun som skal sikre at de mange lovene i klimapakken «Fit for 55» implementeres og etterleves.

Lovene skal sikre at EU kutter utslippene med 55 prosent i 2030, målt mot 1990-nivå.

Svenske Jessika Roswall blir EUs neste miljøkommissær, med ansvar for å sikre en konkurransedyktig sirkulærøkonomi.

Sett med norske briller er også EUs nye fiskerikommissær Costas Kadis fra Kypros et navn å merke seg. Han skal blant annet legge fram EUs første havpakt.

På tirsdagens pressekonferanse understreket von der Leyen at klima og global oppvarming fortsatt vil dominere kommisjonens arbeid, og trakk fram de ødeleggende oversvømmelsene som nå herjer i Europa.

– Men denne gangen har sikkerhet, trigget av Russlands krig i Ukraina, og konkurransekraft fått mye større betydning, sier hun.

Å sette sammen en kommisjon er en delikat balansegang mellom tunge og lette poster, partitilhørighet, kjønn og en rekke andre variabler.

De 27 porteføljene er delt mellom elleve kvinner og 16 menn, noe som gir en kvinneandel på 40 prosent, litt lavere enn dagens 44 prosent. For å jevne ut balansen noe er fire kvinner og to menn utnevnt til visepresidenter.

De nye kommissærene må alle gjennom grilling og godkjenning i EU-parlamentet før kommisjonens sammensetning er endelig.

(©NTB)