Myndigheter og medieforskere frykter følgene av at nyheter er borte fra Facebook og Instagram i Canada.

Nyhetene ble fjernet i fjor sommer av den amerikanske tek-giganten Meta, som eier Facebook og Instagram.

Medieforskere som nå har undersøkt konsekvensene, er bekymret. Det er også Canadas regjering, som gjentatte ganger har langet ut mot Meta.

Kulturminister Pascale St-Onge kaller nyhetsblokaden en uheldig og uansvarlig beslutning. Den har ført til at «desinformasjon og feilinformasjon sprer seg» på Facebook i situasjoner der folk har et stort informasjonsbehov, sier ministeren til nyhetsbyrået Reuters.

Hun viser blant annet til krisesituasjoner, som skogbranner, og periodene fram mot lokalvalg.

Statsminister Justin Trudeau kom med lignende kritikk i august i fjor, da Canada var rammet av de største skogbrannene
som noen gang er observert i landet. Til sammen ble et område større enn Hellas svidd av i løpet av 2023.

– I denne krisesituasjonen, når oppdatert informasjon er viktigere enn noen gang, setter Facebook profitt høyere enn folks sikkerhet, hevdet
Trudeau.

Grunnen til at Meta fjernet nyhetene fra sine plattformer i Canada, er at Trudeaus regjering prøvde å presse selskapet til å være med og finansiere canadisk journalistikk.

Det ble vedtatt en ny lov
som krever at sosiale medier og søkemotorer som lenker til nyhetssaker, må kompensere mediene som produserer sakene.

Meta ønsket ikke å betale og valgte i stedet å fjerne nyheter fra Facebook og Instagram i Canada.

Mens myndighetene raser, påpeker Meta at canadiere fortsatt har tilgang til pålitelig informasjon fra en rekke kilder på Facebook. Offentlige etater, nødetater og organisasjoner kan fortsatt bruke plattformen.

Dessuten mener Meta at nyhetene ikke er viktige for selskapets inntjening. Folk bruker Facebook og Instagram selv om nyhetene er borte, opplyser en talsperson for selskapet til Reuters.

Samtidig har medieforskere undersøkt følgene av at plattformene har vært nyhetsløse i over et halvår.

Funnene betegnes som urovekkende. Mens nyheter tidligere kunne få flere millioner visninger på Facebook i Canada, er det nå angivelig meningsytringer og ikke-verifisert innhold som brer om seg.

– Nyhetene som det snakkes om i politiske grupper, erstattes av memer, sier Taylor Owen, som leder et senter for studier av medier, teknologi og demokrati ved McGill University.

Internett-memene Owen sikter til, kan for eksempel være et komisk bilde av en politisk motstander med en harselerende tekst.

En av dem som produserer slike memer, er den høyreorienterte aktivisten Jeff Ballingall. Han forteller om økende aktivitet på hans Facebook-side etter at Meta fjernet nyhetene.

– Vi når ut til flere og flere mennesker hver dag, sier Ballingall til Reuters.

Framover tror Ballingall at mediene bare kommer til å bli mer stammepregede og nisjeorienterte. At Meta har fjernet nyheter, fyrer oppunder denne utviklingen, mener han.

En undersøkelse utført av selskapet NewsGuard for Reuters viser økende deling av kilder som ikke regnes som troverdige. Disse kildene får også flere «likes» og kommentarer.

– Dette er spesielt bekymringsfullt, sier NewsGuard-sjef Gordon Crovitz.

Endringen av Facebook i Canada har skjedd samtidig som det brått er blitt mange flere nettsider med falske nyheter laget med kunstig intelligens (KI). En del av det falske innholdet produseres av fiendtlige stater som ønsker å påvirke valg, ifølge Crovitz.

Selv om Meta generelt har tonet ned
politisk innhold, er Facebook fortsatt en populær kilde til informasjon om samfunnsforhold. I Canada er 80 prosent av befolkningen på Facebook, og over halvparten av brukerne fikk tilgang til nyheter på plattformen i 2023.

I likhet med Canada har også Australia forsøkt å få digitale plattformer til å være med og finansiere journalistikk. Som en reaksjon på dette stanset Facebook tilgangen til nyheter i Australia i en kort periode i 2021, rett før en lov om mediefinansiering ble vedtatt.

Søkegiganten Google har på sin side godtatt å være med og finansiere nyhetsproduksjon i Canada. Google var sterkt imot loven som ble vedtatt i 2021 i Australia, men har ikke varslet noen endring av sin tilnærming til australske nyhetsmedier.

(©NTB)