Lagmannsretten opprettholder tingrettens straffenivå for en mann fra Syria som ble dømt til 16 års fengsel for ukentlige voldtekter av to mindreårige døtre.

En av døtrene sa i avhør at faren sa at han ikke ønsket å såre moren ved å få flere koner, og at «dere kan (…) avlaste henne litt».

Hun forklarte at «når jeg prøver å nekte å gjøre det så sitter han i flere timer for å overbevise meg at det er (…) greit, at det er lov ifølge islam».

Dommen på bortimot 30 sider viser et bedrøvelig eksempel på hvordan man kan få en mann ut av Syria uten å få Syria ut av mannen.

Norge hadde ikke en sjanse til å bidra til endring av denne fremmede fuglens mentalitet. Samtidig var det det norske samfunnet som fikk satt punktum for overgrepene og stilt ham for retten for grov voldtekt, incest og drapstrusler.

Et lyspunkt i domsreferatet fra Eidsivating lagmannsrett er hvordan kvinnene i familien, inkludert de to ofrene, holdt sammen og gjorde det eneste riktige da overgrepene kom for en dag, etter fem år.

Til tross for at de var livredde for hva mannen kunne finne på.

Truslene han brukte opp gjennom årene handlet blant annet om å «slakte», «tenne på» og «drepe» moren og resten av familiemedlemmene.

Kontaktforbud og omvendt voldsalarm

I tillegg til fengselsstraffen ble syreren, som nå er tidlig i 40-årene, fradømt retten til kontakt med barnas mor og de to av hans i alt seks barn som han forbrøt seg mot. Forbudet gjelder i fem år for døtrene og tre år for moren.

Han settes dessuten på elektronisk overvåkning med omvendt voldsalarm for å holde seg borte fra stedet der ofrene hans har bolig, skole og arbeidsplass. Hvorfor dette bare gjelder i tre år, mens den domfelte likevel soner i fengsel, er uklart.

Syreren må også betale i alt rundt 2,2 mill. kroner i oppreising og erstatning til de to jentene og moren deres.

Familiegjenforening

Seksbarnsfaren kom alene til Norge fra Tyrkia, der familien oppholdt seg siden de reiste ut fra Syria i 2018. Han flyttet inn hos sin søster og hennes mann i Nannestad kommune, før konen og barna kom etter på familiegjenforening høsten 2019.

Det var til denne tanten de to eldste barna i søskenflokken, jentene som ble misbrukt, betrodde seg da de var henholdsvis 14 og 15 år. Farens incestovergrep hadde begynt det året de fylte heholdsvis åtte og ni og intensiverte seg etter at familien kom til Norge.

Tanten varslet umiddelbart barnas mor. Moren tok med døtrene til fastlegen, som så koblet inn barnevernet og politiet. Dagen etter var faren pågrepet.

Trengte tolk

Barna begynte i skole og barnehage da de kom til Norge. Foreldrene gjennomførte introduksjonskurs med norskundervisning. De brukte likevel tolk i kommunikasjonen med politiet og domstolene fra saken ble rullet opp i 2022 og utover, står det i dommen.

I tilrettelagte avhør fortalte jentene om jevnlige anale, vaginale og orale voldtekter som fant sted både i Syria, i Tyrkia og på flere adresser i Norge.

Til legen på Overgrepsmottaket forklarte ett av ofrene at hun «fikk vondt, ikke kunne gå eller sitte etterpå», i «kanskje en uke eller lengre enn to uker etterpå».

Jentenes far nekter for at overgrepene har funnet sted og mener det må være hans søster og mannen som har instruert døtrene om hva de skal fortelle.

Lagmannsrettens mindretall, en kvinnelig meddommer, ville frikjenne tiltalte for punktene om grov voldtekt og incest, fordi hun ikke fant det bevist ut over enhver rimelig tvil at overgrepene faktisk hadde funnet sted.

Flertallet, de to lagdommerne og fire meddommere, trodde på jentenes forklaringer, som også ble støttet av enkelte DNA-funn i boligen.

Ville forhindre misbruk av en tredje søster

Overgrepene kom for en dag da den yngste datteren og faren var smittet av korona samtidig og moren foreslo at de to kunne sove i samme rom. Jenten ble da «veldig redd» og fortalte til den eldre søsteren om overgrepene og fikk da vite at faren gjorde det samme mot henne. De fortalte derfor om misbruket til tanten kort tid etter.

Den yngste datteren forklarte i avhør at hun følte hun måtte få stoppet overgrepene før faren begynte å forgripe seg den yngre søsteren deres, som da var syv år gammel. Hun tenkte også på at dette heller ikke måtte skje med noen andre utenfor familien.

Begge incestofrene er blitt diagnostisert med posttraumatisk stresslidelse og panikklidelse. Den ene har hatt jevnlige selvmordstanker og ett selvmordsforsøk.

Ifølge psykiatrisk sakkyndig bidrar en kulturell komponent til diagnosen:

(…) de spesielle forhold som synes å eksistere i aktuelle kultur som skadelidte og familien kommer fra, hvor man, når man som barn har vært utsatt for overgrep, risikerer utestengelse og å bli drept (jf. både skadelidtes egne angivelser, vitnet fra krisesentret med arabisk bakgrunn, samt undertegnedes til emnet), gjør situasjonen enda verre, enn det som kan sies å ligge i en «vanlig» PTSD. (…)

Dommen kan fortsatt ankes og er derfor foreløpig ikke rettskraftig.

Kjøp «Europas underlige død»!