Statsminister Benjamin Netanyahu og andre israelske ledere frykter at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) om kort tid vil utstede arrestordrer på dem.

ICC er verdens første permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.

Alt i 2019 konkluderte domstolens daværende sjefanklager Fatou Bensouda med at det var rimelig grunn til å etterforske Israel for krigsforbrytelser begått på den okkuperte Vestbredden og Gazastripen.

To år senere besluttet domstolen å innlede slik etterforskning, med særlig vekt på påståtte krigsforbrytelser begått av Israel under angrepene mot Gazastripen i 2014.

Ifølge FN
kostet de israelske angrepene den gang 2.251 palestinere livet, 65 prosent av dem sivile, blant dem over 550 barn og nærmere 300 kvinner.

Hamas-angrepet mot det sørlige Israel i oktober utløste en ny israelsk militæroffensiv mot Gaza. Over 34.000 mennesker er hittil drept, rundt 70 prosent av dem ifølge palestinske helsemyndigheter barn og kvinner.

Nærmere 80.000 palestinere er såret i angrepene, store deler av bygningsmassen i Gaza er rasert, og 1,7 millioner – 75 prosent av innbyggerne – er drevet på flukt.

ICCs nåværende sjefanklager Karim Khan understreket i februar
at «alle kriger har lover og regler» og lovet at domstolen vil stille de ansvarlige for krigsforbrytelser for retten.

Under et besøk på den okkuperte Vestbredden i november kom Khan med en klar advarsel til israelske ledere, og han gjentok denne i februar.

– Siden den gang har jeg ikke sett noen merkbar endring i oppførselen til Israel. Som jeg gjentatte ganger har understreket, bør de som ikke overholder loven, heller ikke klage når mitt kontor senere iverksetter tiltak i henhold til sitt mandat, slo han fast.

– Til alle involverte: Mitt kontor etterforsker aktivt alle forbrytelser som angivelig er begått. De som bryter loven, vil bli stilt til ansvar, la Khan til.

Khans uttalelser, og andre signaler fra ICC, har skapt stor nervøsitet blant politiske og militære ledere i Israel.

Ifølge flere israelske aviser, blant dem Haaretz
, Jerusalem Post
og The Times of Israel
, fryktes det at ICC om kort tid vil utstede internasjonal arrestordre på statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og forsvarssjef Herzi Halevi.

Fem kilder The New York Times
har snakket med, blant dem israelske, tror også at det i løpet av kort tid kan komme slike arrestordrer. Kildene opplyser ikke hva de bygger denne antakelsen på.

Det ventes også at domstolen samtidig vil utstede arrestordre på flere Hamas-ledere som kan knyttes til angrepet mot Israel i oktober, opplyser kildene.

Den palestinske bevegelsens politiske leder i Gaza, Yahya Sinwar, er trolig blant dem som i så fall vil bli etterlyst. Det samme vil trolig lederen for den væpnede fløyen Qassam-brigadene, Mohammed Deif.

Israelske tjenestemenn bekrefter overfor Haaretz
at landets justisdepartement og militære jurister nå jobber på spreng for å hindre at det utstedes en internasjonal arrestordre på Netanyahu, Gallant og Halevi.

Ifølge avisens kilder fryktes det at dette kan skje alt i løpet av uken.

Netanyahu er også synlig nervøs og gikk nylig hardt ut mot ICC.

– Under mitt lederskap vil vi aldri godta noe forsøk fra ICC på å undergrave Israels rett til selvforsvar, skrev han i sosiale medier.

– Trusselen om å pågripe soldatene og ledere i Midtøstens eneste demokrati og verdens eneste jødiske stat er opprørende. Vi vil ikke gi etter for dette, fortsatte han.

Netanyahu advarte også vestlige ledere mot at de kan komme til å bli de neste.

– Selv om ICC ikke vil påvirke Israels handlinger, vil det skape en farlig presedens som truer soldater og ledere i alle demokratier som kjemper mot brutal terrorisme, slo han fast.

Israel har aldri sluttet seg til ICC, men Palestina ble medlem i 2015. Det innebærer at domstolen har jurisdiksjon i de okkuperte palestinske områdene og kan etterforske og straffeforfølge antatte krigsforbrytelser som finner sted på Vestbredden og Gazastripen.

Domstolen har ingen egen politistyrke og er derfor avhengig av at de 124 medlemslandene
, blant dem Norge, følger opp eventuelle arrestordrer og pågriper dem som er etterlyst.

ICC har opp gjennom årene utstedt 38 slike arrestordrer, blant annet mot Russlands president Vladimir Putin i mars 2022.

21 av de etterlyste er pågrepet og utlevert til Haag. Det er også en forutsetning ettersom domstolen ikke har anledning til å føre sak mot personer «in absentia».

Selv om arrestordre ikke nødvendigvis vil lede til pågripelse, vil det gjøre det vanskelig for dem det gjelder, å reise fritt i verden.

En slik arrestordre vil også være svært stigmatiserende og i store deler av verden bli sett på som en ydmykende moralsk irettesettelse, særlig for israelske ledere som har måttet tåle økende internasjonal kritikk for krigføringen i Gaza.

I USA, som regnes som Israels fremste allierte, er det nå store protester ved en rekke universiteter med krav om stans i militærstøtten til landet.

President Joe Biden har anklaget Israel for «overdreven» maktbruk, men må samtidig takle økende kritikk innen eget parti.

Demokratenes flertallsleder i Senatet, Chuck Schumer, selv jøde og svoren Israel-venn, har slått fast at Netanyahu er et hinder for fred, senator Elizabeth Warren har anklaget Israel for folkemord, og partiveteranen Nancy Pelosi har krevd at militærstøtten til landet blir frosset.

Hvorfor er Joe Biden så taus, undrer den israelske kommentatoren Zvika Klein i avisa The Jerusalem Post.

– Den amerikanske administrasjonens nøling med å forsvare Israel mot potensiell ICC-tiltale gir grunn til alvorlig bekymring, mener hun.

Analytikeren Ben Caspit, som skriver for den Netanyahu-vennlige nettavisen Walla, konstaterer at den israelske statsministeren er « under usedvanlig press
» som følge av trusselen fra ICC.

En arrestordre vil på alvorlig vis svekke Israels internasjonale omdømme, konstaterer Caspit, som skriver at Netanyahu «konstant sitter i telefonen», særlig med Biden-administrasjonen, for å hindre at dette.

(©NTB)