Vinmonopolet vil gjøre en ny vurdering av vinene de selger fra Israel-okkuperte områder på Vestbredden og Golanhøydene, etter nye signaler fra regjeringen.

Regjeringen gikk torsdag ut og frarådet norske bedrifter å drive handel med ulovlige israelske bosetninger.

– Dette er et nytt signal fra regjeringen, som vi er positive til. Nå vil vi se nærmere på hva dette betyr for oss, og involvere styret for å få behandlet saken der så raskt som praktisk mulig i et ekstraordinært styremøte, sier administrerende direktør Elisabeth Hunter i Vinmonopolet til NTB.

Hvor langt inn på venstresidens territorium norske institusjoner har beveget seg får man en idé om når man hører at Vinmonopolet anser Golan-høydene for å være okkupert.

Hvis det skulle bli resultatet kan Norge komme på kollisjonskurs med en ny Trump-administrasjon. Trump anerkjente Golan som del av Israel. Israel lar seg ikke forsvare uten Golan. Dessuten ble Jerusalem anerkjent som Israels hovedstad.

Det er denne strukturen Barth Eide ønsker å demontere.

Samfunns- og myndighetskontakt i Vinmonopolet, Halvor Bing Lorentzen, sier at de i dag selger svært få varer fra Israel-okkuperte områder.

– Det er seks produkter av 37.000 som det er mulig å bestille i dag. De kommer fra Golanhøydene og Vestbredden, sier han til NTB

– Disse vinene selger veldig lite. Fra Vestbredden ble det solgt 92 liter i fjor og Golanhøydene 3700 liter av 95 millioner liter totalt.

Lorentzen understreker at dette ikke er produkter Vinmonopolet har bedt om eller etterspurt.

– De er i det såkalte tilleggsutvalget som grossister selger gjennom Vinmonopolet, sier han.

– Dere skal ha styremøte, tror du dette betyr at varene blir fjernet?

– Jeg skal ikke spekulere i det. Men det er et sterkt råd fra regjeringen og noe vi behandler så raskt som praktisk mulig. I løpet av kort tid.

Amnesty International har klare forventninger til møtet i Vinmonopolet.

– Vi forventer at Vinmonopolet og alle andre som fører varer fra bosetninger, stopper all handel med bosetninger fra og med i dag, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

Han mener at regjeringens fraråding er et skritt i riktig retning.

– Men å handle med bosetninger er ulovlig, så forbud er eneste riktig linje her, sier han.

Barth Eide presiserte utpå dagen at han også anbefalte slutt på investeringer.

Flere banker er i gang med å vurdere sine investeringer i Israel for å se om noen selskaper skal ekskluderes.

KLP er fornøyd med nye signaler fra regjeringen.

– For vår del tar vi gjennomgang av alle våre investeringer i Israel for en vurdering av om noen av disse bør ekskluderes. Det er et arbeid som vi begynte på høsten og denne oppfordringen gir oss enda et argument for å ta en ekstra vurdering, opplyser leder for ansvarlige investeringer Kiran Aziz i KLP til NTB.

Torsdag morgen gikk regjeringen ut og advarte norske bedrifter mot «handel og næringsvirksomhet» som bidrar til å opprettholde ulovlige israelske bosetninger.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) understreker at dette også gjelder investeringer.

Fint med oppfordring

– Det er veldig fint at regjeringen kommer med en sånn oppfordring som gir en klar retning for norske virksomheter knyttet til israelske bosetninger. Det kan kanskje være med å gi en ekstra dytt til selskapene som har sittet litt på gjerdet, selv om det er nok av rammer på plass hvis man faktisk har ønsket å gjøre noe, sier Aziz.

– Noe av det viktigste budskapet er å være bevisst på all risikoen som er knyttet til dette området. Det vil komme mange flere bosetninger slik at risikoen vil bare øke i tiden som kommer, sier han.

Storebrand vurderer

Storebrand skriver at de har en årlig gjennomgang hvor banken identifiserer selskaper som er involvert i områder okkupert av Israel.

– Vi har dialog med selskapene og vurderer om vi kan opprettholde våre investeringer eller selge oss ut, skriver Bård Bringedal, leder for aksjeinvesteringer i Storebrand.

Han legger til at regjeringens advarsel ikke får konsekvenser for Storebrand, «da disse hensynene allerede tas fortløpende».

DNB har utelukket flere selskaper

– Vi i DNB merker oss regjeringens nye råd, skriver kommunikasjonssjef Øystein Kløvstad Langberg.

Han opplyser ikke om de gjør konkrete vurderinger om å utelukke selskaper med virksomhet i okkuperte områder.

– På generelt grunnlag er det slik at selskaper som bryter med DNBs instruks for ansvarlige investeringer, og som ikke viser vilje til endring, kan bli ekskludert fra vårt investeringsunivers. På nettsidene våre kan man finne informasjon om de over 200 selskapene vi har utelukket å investere i. Blant dem finner man selskaper med virksomhet på Vestbredden, skriver Langberg.

Oljefondet viser til Etikkrådet

Norges Banks Investement Management (oljefondet) skriver at det er det uavhengige Etikkrådet som har ansvar for å vurdere om deres investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene fra Finansdepartementet.

– Basert på Etikkrådets tilrådninger har Norges Bank utelukket flere selskaper på grunn av alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner. Dette inkluderer blant annet Ashtrom Group Ltd, Electra Ltd og Elco Ltd i september 2021 med bakgrunn i selskapenes aktiviteter tilknyttet israelske bosetninger på Vestbredden, skriver kommunikasjonssjef Line Aaltvedt i oljefondet. (NTB)