Norge sensurerte «Life of Brian» i 1980. Dermed markedsførte svenske kinoer filmen med ordene «så morsom at den ble forbudt i Norge». Nå kommer boken.

«Et Herrens leven» skal utkomme på Gyldendal og har nå fått støtte fra Fritt Ord.

Selv om sensuren av «Life of Brian» er et yndet tema å skrive om, har ingen hittil gått i dybden – i bokform – med å ta for seg hva som foregikk i kulissene i de ti månedene filmen var totalforbudt på norske kinoer for snart et halvt århundre siden.

Johanne Elster Hanson vil skrive bok også for å se om hun kan trekke paralleller til hvordan påstått blasfemiske kultur- og humoruttrykk sensureres og angripes i dagens offentlighet.

Forbudet den gang ble nemlig begrunnet i en blasfemiparagraf som ikke hadde vært brukt siden 1933. Samtidig er «Life of Brian» den siste tiden blitt trukket fram i flere av debattene om koranbrenning.

– Selv i dag har religion og religiøse følelser liksom et særlig vern, sier Hanson, selv kritiker og skribent, til NTB.

Monty Python-gjengen kritiserte først og fremst religiøse dogmer. Men så ble «Life of Brian» tatt for å være Jesus-harselas og et angrep på alle som tror på ham.

Hanson, som har dukket ned i arkiver og gamle protokoller, sier til NTB at det virker som om daværende Statens Filmkontroll ikke syntes «Life of Brian» var særlig morsom, «og det er jo lov».

– Verre var det at de totalt misforsto filmens budskap, som er grunnleggende maktkritisk. Ironisk nok endte deres uforholdsmessige reaksjon opp med å bekrefte filmens hovedbudskap, som går ut på at religiøse dogmer og ubestridte regler kan få ellers forstandige mennesker til å slutte å tenke klart.

Først etter ti måneder kunne «Life of Brian» vises her til lands, da med 18-årsgrense – og en omstendelig tekstplakat som gjorde kinogjengerne oppmerksom på at det de kom til å se, ikke var en harselas med Jesus, derimot med Brian.

Som altså er den ulykksalige karen som blir født i nabostallen til Jesus, underveis i handlingen ufrivillig blir tatt for å være Messias, og ender på korset – der fyren på nabokorset bryter ut i «Always Look on the Bright Side of Life».

Johanne Elster Hanson medgir at hun er litt overrasket over hvor likt dagens angrep på kunst- og kulturuttrykk er med debatten i 1980, den gang Norge var et litt gammelmodig land med bare én TV-kanal.

– I dag har vi derimot en million kanaler enkelt for hånden, og dette har ironisk nok hatt en lignende effekt. Vi greier fremdeles ikke å kontekstualisere eller gjenkjenne mangetydighet og ser ikke at de fleste humoruttrykk, uavhengig av hvor vellykkede de er, blir presentert for oss med en hensikt og en bestemt innramming.

Nå etterlyser «Et herrens leven»-forfatteren kontakt med folk som under forbudstiden reiste til Sverige for å se filmen. I distributøren Syncrons interne notater står det at de fryktet grensetrafikk om ikke filmen ble gjort lovlig også i Norge. Angivelig skal det ha blitt arrangert bussturer for å se «Life of Brian».

– Jeg mistenker at dette kan være en såkalt «urban myth», men om det ikke er det, vil jeg gjerne komme i kontakt med dem som dro, sier Hanson, som ber aktuelle kandidater ta kontakt med forlaget. Da kan de bli en del av boken.

– Jeg er interessert i hvorfor de eventuelt valgte å ta turen, hva de mente om det norske forbudet, hvordan reisen til Sverige foregikk og ikke minst deres inntrykk av filmen.

(©NTB)