Det er tre veier som fører Vesten mot autokratiet: En venstreside preget av woke, en reaksjonær høyreside, og et oligarki av mektige milliardærer som har full kontroll over Big Business.

Dette hevder Joel Kotkin i en kronikk i Spiked. Kotkin er mest kjent for sin fabelaktige bok  The Coming of Neo-Feudalism.

Woke-venstre

Kotkin er god når han angriper den woke-marinerte venstresiden. Han mener dagens venstreside bedriver «intellektuell vandalisme». De har kontroll over de fleste institusjoner, da særlig innen utdanning, kulturliv og media.

Her burde han også ha nevnt byråkratiet, som i hele Vesten domineres av venstresidens støttespillere.

Demokratenes støttespillere i USA er sterkt preget av autoritære trekk. De aksepterer kun demokratiet så lenge de vinner, og bruker rettsvesenet som et politisk våpen, noe Trumps utallige rettsprosesser er et eksempel på.

Nesten en tredjedel av de som støtter Biden & co mener amerikanere har for mye frihet. Universitetene forfaller til jødehat og misforstått mangfold. Samfunnene rundt universitetene, som Boston, Massachusetts, blir smittet av disse holdningene, og er blant de mest intolerante stedene i USA.

Minst 20 universiteter krever at professorer skriver under på et løfte om «mangfold», som aldri inkluderer et mangfold av meninger. Dette minner om da professorer måtte erklære sin lojalitet under den kalde krigen.

Plattformer som Salon hevder at det ikke eksisterer noe slikt som konservative intellektuelle. Dialog blir derfor helt umulig, og et nytt klansamfunn oppstår.

De som lykkes i å klare seg selv skal angripes, akkurat som Stalin angrep kulakkene og Mao forsøkte å knuse båndene til historien. Målet er alltid å indoktrinere de unge og bryte opp båndene mellom generasjonene.

Det samme skjer i dag, og rødegardistene marsjerer nok en gang på gatene, enten det er Black Lives Matter, Antifa eller jødehatende studenter og islamister.

Kultur­revolusjonen gjentar seg, rødegardistene marsjerer igjen

Transaktivistene passer perfekt inn, og går til brutalt angrep mot selve sannheten. Man ligger tynt an i akademia hvis man mener det kun finnes to biologiske kjønn.

Reaksjonære høyre

Kotkin går så til angrep mot den reaksjonære høyresiden, og her skyter han etter min mening spurv med kanon. Han mener en autoritær høyrebevegelse er synlig i land som Italia, Frankrike, Sverige, Hellas, Sveits og Spania.

Han har et poeng når han peker på at det er en del som åpent beundrer Vladimir Putin, men han må vel lete andre steder enn hos le Pen, Meloni og Jimmie Åkesson.

Kotkin beskriver Viktor Orbán som «en stolt illiberal». Han forsto tydeligvis ikke uttalelsen til Orbán: Hvis det som Tyskland, Frankrike og Sverige opplever er et resultat av et liberalt demokrati, så ønsker Ungarn en annen vei. Valgene er for øvrig mer demokratiske og sikre i Ungarn enn i USA.

Deretter sammenligner Kotkin kristne nasjonalister og abortmotstandere med reaksjonære krefter. Det er altså reaksjonært å ønske seg et land bygget på kristne verdier som ikke dreper fostre. Dette lyder hult, for å si det forsiktig.

The drive to ban abortion, despite mass opposition in even right-leaning states like Ohio and Kansas, reflects a singularly authoritarian mindset.

Forbud mot bøker nevnes også, og Kotkin viser forståelse for at man ikke ønsker at barn skal lære om seksuelle ekstravaganser i barnehagen, eller å bli fortalt på barneskolen at de er fryktelige mennesker på grunn av sin hvite hudfarge.

Så finner han noen som går lenger, noen republikanere i Iowa som anklages for å ønske forbud mot Aldous Huxleys Brave New World. og Ulysses av James Joyce.

Dette virker dog å handle om manglende presisjon i lovteksten, som enkelt kan rettes opp. Men når woke-venstre vil undervise i LGBTQ og kritisk raseteori, så skyldes ikke dette misforståelser eller manglende presisjon.

Oligarkene

Den største trusselen kommer fra oligarkene som dominerer den økonomiske sfæren. Disse kreftene utnytter woke, og kan dele noen av synspunktene, men er ikke på jakt etter en sosialistisk revolusjon. De vil ha makt, total makt.

Digital teknologi kontrolleres i stor grad av noen få giganter som Apple, Amazon, Google og Meta, som har tilegnet seg enorm makt over vanlige folks hverdag. Disse få menneskene har makt til å påvirke den demokratiske prosessen etter egne ønsker, noe det finnes mange eksempler på.

Enorme hedgefond som BlackRock og Vanguard kan tvinge store deler av verdens selskaper til å omfavne DEI (diversity, equity, inclusion) og ESG (environmental, social, governance). I frontlinjen finner vi FN og World Economic Forum.

Politikere over hele Vesten er indoktrinert eller kjøpt opp, og sløser bort skattemidlene på klimatiltak og absolutt alt annet enn sine egne borgeres beste. Selv fagforeninger som LO spiller på motstanderlaget til arbeiderklassen.

Pandemien brakte monsteret fram i lyset. Men disse kreftene er så mektige at de ikke bryr seg om at de er avslørt. Tidligere anerkjente demokratier som Australia, Østerrike, New Zealand og Canada fremsto som rene tyrannier, men ingen ble straffet.

Mange frykter at pandemien bare var en test, som vil følges opp av andre former for tyranni, kanskje knyttet til klimahysteriet. WHOs forsøk på å innføre en global kontroll av helsen, noe vår helseminister Kjerkol støtter entusiastisk, blir ekstra skremmende når man antyder at også klimaendringer kan anses som en verdenstruende pandemi.

Det verste var at en stor del av befolkningen støttet opp om tyranniet. Flere tiår med hjernevask har ødelagt hjernene til store deler av befolkningen i Vesten. I USA finnes det dog fortsatt en kraftfull motstand.

Når vi nå nærmer oss 2024, så er det voldsomme utfordringer som er i vente. Men håpet eksisterer. EU-valget i juni kan bli en game changer. Presidentvalget i USA likeså. Krigen i Gaza vil fortsette, og forhåpentligvis lykkes Israel å knuse Hamas en gang for alle.

Så kan man håpe at Ukraina gå inn i sitt siste år i krig, men det ser for øyeblikket mørkt ut med en fastlåst situasjon langs fronten.

Målet må på lang sikt være å gjenopprette noe som ligner et demokrati. Motstanden er sterk: Foreign Policy ser på demokratiet som «planetens største fiende». Ann Carlson, som er tilknyttet Biden-regimet, var tidlig ute. Allerede i 2009 skrev hun at staten må tvinge oss til å endre vår opptreden, for «å redde oss fra oss selv».

Ytringsfrihet har få tilhengere, lover mot «hatprat» florerer, og mange virker ikke å ane hva et demokrati innebærer. Et flertallstyranni er ikke et demokrati, og det er heller ikke et mindretallstyranni.

Så selv om jeg ikke lar meg skremme av Meloni, Orbán og Åkesson, så er det ikke så dumt å følge med på hvordan autokratiet utvikler seg fremover, noe som også kan innebære genuine høyreekstreme krefter.

Å bevare grunnleggende individuelle rettigheter og starte oppbyggingen av et ekte fellesskap er utfordringen. Det kan være et fint nyttårsløfte for 2024. Om det er mulig, gjenstår å se.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»