I artikkelserien «Norske tilstander» undersøker Klassekampen hvordan man kan forebygge utenforskap og rekruttering til kriminelle nettverk.

Avisen hevder at Oslo er en delt by, at de rikeste bor i vest, de fattigste i øst, og etnisk delt.

«Svært få innvandrere bosetter seg på vestkanten. De aller hviteste bydelene har de siste årene blitt enda hvitere», skriver de.

Klassekampen viser til SSBs bostedssegregeringen i Oslo 2018, som viste at det ble flere innvandrere i noen av de ytre delbydelene lengst øst i Groruddalen, samtidig som «typiske hvite nabolag» i bydeler som Vestre Aker og Ullern ble enda hvitere.

Avisen skriver om en familie som flyttet fra Bærum til Ellingsrud, fordi de følte at Bærum er for de rikeste, mens på Ellingsrud i Oslo så «opplever vi et fellesskap og en utrolig varm naboskapsfølelse som vi ikke kjente på i samme grad i Bærum.»

Avisen hevder videre at det er folks holdninger som sørger for problemer i Oslo-skolene.

«Mange er skeptiske til skoler med «for mange» med utenlandsk bakgrunn. Det er slike holdninger som driver skolesegregeringen», skriver Klassekampen.

Det at avisen forsøker å trekke frem konsum av alkohol og festbråk i Bærum som noe som er veldig ille, og i tillegg peker på at antall lovbrudd har økt mer i Bærum enn på Alna i Oslo, viser jo tydelig hvilken agenda man følger.

Dette er virkeligheten på Alna i Oslo.
Politiet søker etter gjerningspersoner etter at en person er blitt knivstukket i lysken ved Haugerudsenteret i Alna bydel i Oslo.
Foto: Berit Roald / NTB

– Vi føler oss ikke utrygge når vi går av T-banen. Det skjer jo knivstikkinger i Sandvika også, sier moren i familien som Klassekampen skriver om.

Men de skriver ingenting om hvem det er som begår knivstikkingene som skjer i Sandvika.

Politiet bryter med woke: Beskriver to unge mistenkte som «mørke i huden»

Som vanlig forsøkes det å glorifisere multikulturelle samfunn, mens man kommer med stikk til de rike og hvite.

Sannheten henger som en tung og klam hånd over Klassekampens nærmest utrolig naive forsøk på å få nordmenn til å tro at utsatte områder på østkanten i Oslo er bedre og tryggere enn hva virkeligheten tilsier.

De to kvinnelige journalistene som har skrevet denne artikkelen og de andre i serien, som har handlet om blant annet «tysting», hvordan kriminelle rekrutterer, gangsterkultur og rollen fedre spiller i å forebygge kriminalitet, viser med så alt for klar tydelighet at det ikke er sannheten de søker, men at de heller vil lage et røykteppe rundt det som er virkeligheten.

Det er vanskelig å se hvordan Klassekampen kan bidra noe positivt til å få slutt på segregering, holdninger til innvandrere, og ikke minst til seg selv, etter at de fremhever hvite, privilegerte ungdommer i Bærum som lovbrytere og et større problem enn ungdom i Alna bydel i Oslo.

De aller fleste som kan tenke selv, forstår jo hvor dumt det er.

Den virkelige fienden blant oss er faktisk nordmenn som jobber i media og andre organisasjoner som forsøker å legitimere og normalisere de enorme problemene som mange innvandrere fører med seg til Norge.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.