Folks tillit til politikere på Stortinget får et lite oppsving, mens for regjeringen peker pilen nedover, viser Tillitsbarometeret.

Det er ikke så store utslag i årets Tillitsbarometer, som presenteres under Arendalsuka torsdag.

Politikerne på Stortinget nyter noe mer tillit i år enn i fjor, men ligger fortsatt et stykke under nivået fra «pandemi-årene».

I undersøkelsen er folk bedt om å angi på en skala fra 1 til 10 hvorvidt de har tillit til institusjonen eller aktørene. 1 er ingen tillit, 10 er full tillit.

Stortingspolitikerne får 6 eller bedre fra 71 prosent av de spurte. Det er 1 prosentpoeng bedre enn året før. For to år siden var andelen 78 prosent.

Gledelig å se at tilliten øker noe igjen, mener stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap). Han tror prosessen på Stortinget som fulgte i kjølvannet av avsløringer om støtteordninger for pendlerboliger og etterlønn, har vært viktig.

– Årets resultater tyder forhåpentlig på at den jobben vi har gjort med å rydde opp i rot, uklarheter og regler som er vanskelige å forstå eller ikke følges, har nådd ut til folk, og at de stoler på at vi rydder opp helhjertet, sier han.

For regjeringen går det nedover også i år. Andelen som gir uttrykk for tillit, synker fra 61 prosent i fjor til 59 prosent i år.

Støre-regjeringen ligger nå 10 prosentpoeng under det Solberg-regjeringen fikk i 2020. Regjeringen må se seg slått på tillits-rankingen av både mediene og kommunepolitikere. Bare de politiske partiene og sosiale medier får dårligere karakter – med tillit fra henholdsvis 48 og 11 prosent av de spurte.

Tilliten til regjeringen er en kategori som har sving en del i de seks årene Tillitsbarometeret er gjennomført. Andelen var nede på 50 prosent i 2019, før den steg kraftig under pandemi-årene, for så å synke igjen.

Undersøkelsen ble gjort i begynnelsen av juni og fant dermed sted før noen av sommerens politiske skandaler. Svarene som undersøkelsen baserer seg på, ble tatt opp før kunnskapsminister Tonje Brennas inhabilitetssak ble kjent, før statsrådene Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe gikk av, og før Rødt-leder Bjørnar Moxnes trakk seg.

Rådgiver Thore Gaard Olaussen i Respons Analyse, som står bak Tillitsbarometeret, mener man kan ha det i bakhodet når man leser tallene. Om sakene vil ha noe å si for folks tillit, kan han vanskelig si noe om.

– Vi har jo ikke noen tall å legge fram som fanger opp dette. Men all teori tilsier at det ikke ville innvirke positivt, sier han til NTB.

Fortsatt er det norske ideelle organisasjoner som oppnår høyest tillit. Til sammen 87 prosent av de spurte gir organisasjonene karakteren 6 eller bedre. Arbeidstakerorganisasjonene kommer på andreplass, med oppslutning fra 73 prosent av de spurte.

Deretter følger Stortinget, før arbeidsgiverorganisasjonene (67 prosent) og norske medier (64 prosent). Mediene har en liten tilbakegang fra i fjor, men ligger på samme nivå som for to år siden.

– Et viktig funn i denne undersøkelsen, nå som den har gått over noen år, er at det fortsatt er ganske stabilt høy tillit til Stortinget og de andre demokratiske institusjonene, kommenterer Gharahkhani.

– Jeg tror det betyr at vi ikke har begynt å tære på grunnfjellet av tillit, til tross for alt som har skjedd de siste årene. Det er gode nyheter, men ikke noen selvfølge, sier stortingspresidenten.

Tillitsbarometeret undersøker også hvilke institusjoner og aktører folk mener er viktige for demokratiet. Her får Stortinget støtte hos 92 prosent av de spurte, mens regjeringen får tommel opp fra 88 prosent. Begge øker noe fra i fjor.

83 prosent mener kommunestyret i hjemkommunen er viktig for demokratiet, mens de politiske partiene får 79 prosent.

Både de redaksjonsstyrte mediene og sosiale medier går litt tilbake i år. Tradisjonelle medier – aviser, radio og TV – er viktige for demokratiet, ifølge 78 prosent. Sosiale medier anses som viktig blant 32 prosent av de spurte.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 31. mai til 15. juni. Den ble gjennomført som telefonintervju, og 1000 personer ble intervjuet. Feilmarginen angis å være 1,5-3 prosentpoeng for hovedfrekvensene, men er større for undergruppene.

(©NTB)