Foto: Lis Burke / Herston, South Ronaldsay / cc by-sa 2.0.
I Unherd skriver William Clouston, leder for the Social Democratic Party (SDP) i Storbritannia, om de merkelige ideene om frigjøre Orknøyene hjem til Norge! (Flagget ligner jo allerede.)
Documents lesere kjenner sikkert historien om hvordan Orknøyene ble absorbert av Skottland, så ingen grunn til å gjengi denne delen av artikkelen. Det er til og med nå en bevegelse (ukjent hvor stor) som prøver å rekonstruere og gjenopplive det norrøne språket norn, som engang kunne høres på øyene. Det rekonstruerte språket kalles nynorn (se her).
Sannsynligheten for frigjøring av Orknøyene er vel ikke så stor, men forfatteren indikerer en mulighet: at Skottland blir uavhengig. På øyene er man ikke glad i Skottland, så da går man ut? Diskusjonen er såpass ny at selv hva man skal kalle det, er uklart. Er det «Orxit», «Orkexit» eller «Orkxit»?
Livet på Orknøyene er forskjellig fra resten av Storbritannia. Øyene scorer svært høyt på indekser for livskvalitet, og forfatteren har noen ideer om hva dette kan skyldes:
By modern standards, Orkney remains basically monocultural. Of course, the very idea might seem impolite and déclassé in a society where diversity is now promoted as a foundational value. For progressives, monocultures seem unacceptable, exclusionary things, in need of correction.
However, Orkney’s monocultural strength makes it far easier for incomers to fit in. Unlike most of Britain, Orcadians set a cultural tone into which new arrivals can assimilate. The setting of clear rules and norms make it easier for outsiders to find a place in the community. It’s not uncommon for settlers from the south, called ferry-loupers, to give their Orkney-born children names such as Erland, Thorfinn and Mangus.
Orknøyene forblir idag essensielt monokulturelt. Selvsagt så virker denne ideen uhøflig og gammeldags i et samfunn hvor diversitet ses på som en grunnleggende verdi. For progressive er monokulturer uakseptable og ekskluderende – de trenger reparasjon.
Men Orknøyenes monokulturelle styrke gjør det mye enklere for nykommere å tilpasse seg. Ulikt det meste av Storbritannia, setter orknøyingene en kulturell stemning som nyankomne kan tilpasse seg. Klare regler og normer gjør det enklere for fremmede å finne seg en plass i samfunnet. Det er ikke uvanlig for søringer, kalt ferry-loupers, å gi sine orknøyfødte barn navn som Erland, Thorfinn eller Magnus.
Mens vi venter på utfallet, anbefales Orknøyene for ferie. Små og flate, perfekte for sykling.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
