Noen ganger blir ikke ting helt som man har planlagt, og denne utgaven av Tanker før søndagen er en slik gang. På grunn av tekniske begrensninger som hindrer meg i å ta opp et innslag denne uken, må du dessverre nøye deg med den skrevne teksten.
Vi har nådd tredje søndag i fastetiden. I Sverige har denne søndagen temaet «Kampen mot det onde» og også her i Norge legger tekstene vekt på kampen mellom lys og mørke, mellom Gud og det onde.
Noen ganger kan det føles vanskelig å nærme seg tekstene i fastetiden. Vi lever i et moderne samfunn der vi ikke liker å snakke om det Onde (i hvert fall ikke den som er stavet med stor «O»), og ikke tror at sykdommer skyldes at folk er besatt av demoner som kan drives ut. Tekstene kan likevel ikke avvises. De er tidsdokumenter for hvordan Jesus og menneskene rundt ham resonnerte, og de gir oss muligheter til å se andre dimensjoner av virkeligheten som også inkluderer de åndelige aspektene.
Fremfor alt viser tekstene oss at kampen mellom lys og mørke var reell for Jesus og disiplene – og det må den også være for deg og meg. For når vi ser oss rundt i verden, oppdager vi at ingenting har endret seg på den fronten. Det spiller mindre rolle hva vi kaller det, men kampen mellom lys og mørke, godt og ondt, enhet og splittelse – mellom Gud og det onde – pågår rundt oss akkurat nå.
I den kampen må du og jeg også ta et standpunkt. Men hvordan? Du og jeg er vel så små at vi ikke kan påvirke verdens tilstand? Men det er akkurat det vi kan – og i søndagens episteltekst får vi veiledning om hvordan vi skal leve for å gjøre det mulig. I Efeserbrevet står det skrevet:
3. søndag i fastetiden
Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller!
Ef 5:1-2.8-11
«Taushet i møte med det onde er i seg selv et onde: Gud vil ikke holde oss skyldfrie. Å ikke snakke er å snakke. Å ikke handle er å handle.» Ordene er skrevet av Dietrich Bonhoeffer, en tysk luthersk prest, teolog og forfatter som åpent tok et oppgjør med nazismen på 1940-tallet. Bonhoeffer nektet å være stille. Han utfordret regimet og den nazistiske ideologien og fordømte jødeforfølgelsen. Han deltok til og med i et kuppforsøk for å prøve å styrte Hitler.
Men å utfordre nazismen hadde en høy pris. Bonhoeffer ble arrestert av Gestapo, satt i en konsentrasjonsleir og henrettet 9. april 1945, bare noen få uker før Hitlers død. Dietrich Bonhoeffer ble 39 år gammel.
Bonhoeffer måtte betale den høyeste prisen for å ta et oppgjør med mørke og ondskap, men han kunne sikkert ha levd til å bli en gammel mann hvis han hadde valgt en annen vei. Han kunne ha valgt å fortelle seg selv at han ikke kunne gjøre en forskjell, se bort og være stille. Han kunne ha vært en lydig borger.
Men for Bonhoeffer var det ikke noe valg: Som kristen anså han det som sin plikt å ikke tie i møte med det han visste var en pågående forbrytelse, ikke bare mot menneskeheten, men også mot Gud. Han visste at han måtte leve med Jesus som forbilde – og da måtte han rett og slett være lys i en verden av mørke. Derfor valgte han å følge formaningen i epistelteksten: ikke å ta del i mørkets ufruktbare gjerninger, men å avsløre dem.
«Ja», tenker du kanskje. «Selv jeg ville selvsagt tatt et oppgjør med nazismen hvis jeg hadde levd i den sammenhengen! Men her er det ikke noe sånt, og her og nå kan jeg ikke gjøre noen forskjell…».
Nei, du og jeg trenger ikke å stå foran væpnede soldater eller risikere livet. Men vi er skapt som deler av en enkelt menneskehet og derfor er det vår plikt å protestere mot de mørke kreftene som ønsker krig, død, lidelse og fangenskap for mennesker – enten Ondskapen herjer langt borte eller nær.
Vi kan rett og slett ikke være nøytrale, for hvis vi vender blikket bort fra det onde, hjelper vi det onde – men samtidig er det ingenting som mørket og det onde frykter mer enn det guddommelige lyset.
Så uansett hvor stormfull verden er og uansett hvor mørk og håpløs den kan se ut: Husk at du er Guds barn! Lev derfor med Kristus som et forbilde – og vær lys i mørket. Ikke muliggjør mørkets gjerninger, men avslør dem! Fordi stillhet i møte med ondskap er i seg selv ondskap. Å ikke snakke er å snakke. Å ikke handle er å handle.
Gud velsigne deg!
Lag en konto på Odysee her! – Odysee vil da gi oss poeng som hjelper oss å klatre i algoritmene! Følg oss på Rumble.
Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!