En krig har mange konsekvenser. En av konsekvensene er at hverdagen til politifolk endrer seg radikalt. Politiet i Kiev lever i en ny virkelighet.

Blant de som bidrar til å forbedre det frynsete ryktet til ukrainskpoliti, er den relativt nylig opprettede enheten Patruljepolitiet.

Hvis noen for ett år siden hadde varslet politiet i Kiev om at de hadde observert et mistenkelig rødt lys på avstand, så hadde politiet trolig ignorert advarselen. Men slik er det ikke lenger.

I en krigssituasjon kan det røde lyset utgjøre en reell og alvorlig trussel. Derfor rykker betjentene Dmytro Subota og Anatoliy Kochylo fra Patruljepolitiet hurtig ut for å undersøke.

–  Det er egentlig ingenting som kan overraske oss lenger, sier Subota til New York Times.

Det er ikke en normal situasjon å fungere som politi i en by med over 3 millioner innbyggere, som er under stadige angrep og sliter med strømbrudd og usikkerhet. Som en del av Patruljepolitiet må Subota og Kochylo ta hånd om både ordinære og ekstraordinære saker.

De kan gjennomføre en trafikkontroll på formiddagen, før de blir sendt til åstedet for et droneangrep, hvor de må utføre førstehjelp. De møter fylliker, traumatiserte familier og folk som ikke lenger respekterer loven. De må rykke ut for å redde folk som sitter fast i en heis på grunn av strømbrudd.

De må hjelpe folk som er skadet i trafikken mens luftangrep pågår. Og de har også bidratt frontsoldatene med leveranser av forsyninger til fronten.

Mens regjeringen i Kiev tilsynelatende forsøker å bekjempe korrupsjon, forsøker Patruljepolitiet å sørge for en viss ro og orden i gatene. Selv i en krig fortjener sivilbefolkningen  så mye trygghet som mulig.

Patruljepolitiet er en relativt ny avdeling, opprettet etter støtte fra USA og Europa. Ifølge New York Times utgjør enheten et synlig eksempel på Ukrainas ønske om å omfavne vestlige verdier, og avslutte en korrupsjonskultur som Ukraina arvet fra sovjetisk styre.

Denne arven førte Ukraina ned mot bunnen av listene over de mest korrupte landene i Europa. Økonomien var nitrist også før krigen: Ukraina hadde en BNP per capita i 2021 på 4 835,57 USD. Dette er så vidt høyere enn i Irak (4 775,38 USD), og selvsagt lysår bak Norge (89 154,28 USD).

Patruljepolitiet har vært en suksess, og meningsmålinger viser at de nyter stor tillit blant befolkningen. Men enhetens ansvarsområde – offentlig sikkerhet – er bare en del av politiets arbeid.

Kriminalavdelingene har problemer, og siden de har et svært dårlig rykte vegrer folk å ta kontakt. Det eksisterer en begrunnet frykt for misbruk og mer alvorlige overgrep. Som man kan lese på en grafitti ved elven Dniepr:

«Who do you call when the police kill you?»

Under Maidan-revolusjonen i 2014 skjøt og drepte politiets Berkut-divisjon rundt 100 demonstranter.

–  The brutal actions of the police were the catalyst for people outraged by corruption, the rollback of European integration, and forced ‘Russification’.

Dette skrev Halyna Kokhan, som jobbet for European Anti-Corruption Initiative i Ukraina.

Berkut-divisjonen ble oppløst, det nasjonale politiet endret navn fra Militsiya, samme navn som under Sovjet-tiden, til Politsiya. Så ble Patruljepolitiet dannet.

Et nytt politiakademi ble opprettet, og betjentene fikk Prius-biler og uniformer inspirerte fra USA. De ble også trent av amerikanske politifolk.

Men selv om Patruljepolitiet virker som et vellykket konsept, så utgjør de kun 25.000 av totalt 150.000 betjenter i det nasjonale politiet.

Patruljepolitiet opplever at krigen har medført en endring i hvordan ukrainerne forholder seg til enhetens betjenter. Betjenten Skrypnyk forklarer:

– Det er folk som ikke liker politiet fordi politiet gir dem bøter. Det er normalt.

– Men etter 24. februar gir folk oss mat, de takker oss, og ser på oss som helter.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.