Hugo van der Goes (c.1440–1482)
Olje på eikepanel, 32,2 x 21,9 cm, Kunsthistorisches Museum, Wien,

Dette bildet, kjent som Wiener-diptyket, viser i venstre felt Syndefallet, som beskrevet i Første Moseboks tredje kapitel, og i høyre felt Nedtagelsen fra korset etter beskrivelsen i det nittende kapitel av evangeliet etter Johannes.

Begrunnelsen for denne parallellen finner vi ikke i evangelietekstene, men i to av de paulinske brev, Romerne 5, 13-15 (DNB 1930):

For vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme. Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange.

og første Korintierbrev 15, 45-49 (DNB 1930):

Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede.