Er det politiske blodet tykkere enn vann i krisene som vi vet venter Sverige? Skal «mor» passe barna sine, men ikke andres unger? Vil vi virkelig at Sverige skal ledes av en kvinne som er komfortabel med å bli fremstilt som partimedlemmenes mor? Hvordan blir den unge personen som lærer å betrakte, og snakke om, en politisk leder som sin forelder manipulert? Og er alt dette et tegn på at Socialdemokraterna ikke bare skal betraktes som et politisk parti, men også som en ideologisk sekt?