I Sigrid Undsets (1882-1949) Kristin Lavransdatter, annet bind, Husfrue (1920), leser vi den følgende betraktning, tillagt Kristins svoger Gunnulf, som var (katolsk) presteviet. Han kjente sig avmektig av lengsel efter hin tiden – skulde han aldri igjen finne hin hjertets bryllupsglede som hadde fylt ham helt den våren i Roma. Sammen med sine tre brødre […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.