Den norske folkedrakten har kommet med på en eksklusiv liste, sammen med blant annet Bryggen i Bergen. 

Torsdag 5. desember ble det skrevet norsk kulturhistorie i Paraguay: Den norske bruken av bunad ble offisielt innlemmet i UNESCOs kulturarvliste.

En som er lidenskapelig opptatt av den tradisjonsrike drakten, er mangeårig skuespiller på Nationaltheatret Mari Maurstad. Hun samler på bunader og har blant annet 13 stykker utstilt i sin egen stue.

Journalist for Nationen Peter Stefanovic har snakket med Maurstad om bunad og den betydningen drakten har i Norge.

Mari Maurstad er lidenskapelig opptatt av bunad.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– De er kunststykker, disse bunadene. Norge er et så mangslungent land, og bunaden binder oss sammen, sier Maurstad til Nationen.

Fjord, fjell og daler speiles i bunaden, ifølge Maurstad. Hun kaller det vår felles uniformering.

– Alle er stolte av bunaden sin, sier Maurstad.

Mari Maurstads fascinasjon for bunader stammer fra hennes fortid i Folkemuseets barneleikarring. Leikarringer er dansegrupper som tar vare på tradisjonen med folke- og bygdedans.

Hva gjelder favoritter, nevnes de allerede omtalte setesdalsbunaden og beltestakken. Ellers er hun glad i både de tungt broderte variantene og de mer minimalistiske.

– Når vi møtes over landet med bunadene våre, binder det distriktene sammen. Kanskje har vi lagt arbeid og sjel i bunaden, eller vi har arvet den av våre forfedre. Så bunaden binder oss sammen – over tid og over land, avslutter Mari Maurstad til Nationen.

Årets julegave – «Sokrates’ forsvarstale» som nedtegnet av Platon.