Den skeive revolusjonens seier i idékampen, som har gitt oss absurditeter som flytende, subjektiv kjønnsidentitet, skjedde allerede med diskrimineringsloven fra 2013. Loven bygde på Yogyakarta-prinsippene, som er et politisk program. Likevel får vi til stadighet høre at dette ikke har noe med politikk å gjøre, ikke minst idet Pride står for døren. Når skal vi lære at revolusjoner som skal gi oss frihet, krever den full­stendige under­kastelse?