Ukrainske styrker fyrer av en rakett mot russiske stillinger ved fronten nær Kreminna i Lohansk-regionen i Ukraina den 9. mars 2023. Foto: Evgeniy Maloletka / AP / NTB.

Mens det nærmer seg to år siden Russlands invasjon av Ukraina, kommer det flere signaler som tyder på at Vestens støtte til det krigsherjede landet nå sitter lenger inne.

Torsdag klarte ikke den amerikanske Kongressen å komme til enighet torsdag om fornyet militær støtte til en verdi av 110 milliarder dollar, som hovedsakelig skulle gå til Ukraina.

I den grad Biden-administrasjonen måtte lykkes i å få vedtatt en ny milliardpakke til Ukraina, betyr Republikanernes motstand at det ikke går like raskt, og at støtten derfor må forventes å avta, melder Associated Press (AP). På republikansk side ønsker man å prioritere grensesikkerheten i sør, og det stridsspørsmålet kan dermed bli en faktor i forhandlinger om mer penger til Ukraina.

Her i Europa har Ungarns statsminister Viktor Orbán på sin side varslet veto mot nye 50 milliarder euro fra EU til Ukraina. Det at Orbán lot være å stemme mot at EU innleder medlemskapssamtaler med Ukraina, muligens etter råd fra Italias statsminister Giorgia Meloni, kan være et slags taktisk tilbaketog med sikte på å vinne politisk kapital til å stritte enda hardere imot pengestrømmen fra unionen til ukrainerne.

Også her blir det uunngåelig tale om forsinkelser dersom unionen til slutt kommer til enighet om ytterligere støtte til Ukraina, tidligst på nyåret. Sett fra Kyivs side er dette svært ubehagelig. For hvordan skal Ukraina kunne legge mer enn bare kortsiktige krigplaner uten å være sikre på at Vesten stiller opp «as long as it takes», for å låne NATO-generalsekretær Jens Stoltenbergs formulering?

Samtidig ser Storbritannia også mer nølende ut. Den britiske regjeringen har ennå ikke offentliggjort noe militærbudsjett for 2024, og det er gått en stund siden forrige betydelige våpenleveranse. Til Die Welt sier en av Ukrainas president Volodymyr Zelenskys rådgivere anonymt at Londons nøling vekker uro.

En anonym britisk sikkerhetsekspert med gode forbindelser i Westminster sier til den tyske avisen at Storbritannias politiske støtte forblir klar, men at han tviler på om det ville komme så mye mer ut av det. Kombinasjonen av øyrikets finansielle situasjon samt egne våpen- og ammunisjonslagre tilsier at Storbritannias regjering har begrenset handlingsrom, skriver Die Welt.

Dermed kan det se ut til at den britiske historikeren Niall Fergusons spådom er i ferd med å gå i oppfyllelse: Den vestlige støtten til Ukraina har en «forfallsdato», og før eller senere vil Vesten gå trøtt av krigen, sa Ferguson i fjor.

Situasjonen forblir ikke desto mindre et dilemma for vestmaktene. Ingen ønsker at Putin får blod på tann, slik at Russland forsøker å vinne enda mer terreng. Et høyt antall drepte russiske militære har ikke nok avskrekkende virkning.

Man skulle kanskje tro at tiden var moden for forhandlinger når det ikke har vært betydelige forskyvninger i krigsfronten på lenge, og prisen som Vesten betaler for å opprettholde status quo er så høy – for ikke å snakke om den menneskelige kostnaden hos krigens parter.

Men den tanken streifer ikke forværelset til hjernen hos noen i Biden-administrasjonen. Krigen tjener tilsynelatende noen ikke erklærte formål. En konsekvens av den, og kanskje et mål, er at USA styrker sin økonomiske og politiske stilling vis-à-vis Europa. Europeiske makthavere som svermer for Biden, gjør i praksis livet vanskeligere for sine egne undersåtter.

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.