Begrepet «Den Globale Landsbyen» har aldri riktig slått an, men i dag har vi en vestlig landsby bestående av USA og EU som deler felles verdier innenfor en rekke kulturelle og politiske områder. Det gjelder først og fremst klima, regnbuebevegelsen, fri innvandring, fri abort, «veiledende» ytringsfrihet og en sentralstyrt formynderskapsstat. Denne politiske trenden har fått fullstendig fotfeste både i USA og EU-landene med omfattende støtte fra medier og politiske partier, noe som har resultert i effektiv tabuisering og sensur av meninger som ikke samsvarer med denne «progressive» oppvåkningen.

Demokratisk innstilte mennesker som fullt ut støtter folkestyre og rettsstat, men som bekjenner seg til mer klassiske demokratiske verdier, blir nå fremstilt som reaksjonære, ultrakonservative og høyreekstremister hvis holdninger minner om Franco og Mussolini.

Nylig har Weekendavisen i en stort oppslått forsidesak kastet seg over de klassiske demokratene, som anklages for holdninger som kan spores direkte tilbake til Weimarrepublikkens stormfulle år på 1920-tallet, da militære frikorps og skuffede borgerbevegelser vendte seg mot det spede tyske demokratiet.

Artikkelen nevner skremmende figurer som Viktor Orbán, Ron DeSantis, Giorgia Meloni og Tucker Carlson som høyre-revolusjonens spøkelser som nå vandrer gjennom Vestens demokratier. Disse er Weimarrepublikkens vanskapte sønner og døtre.

Weekendavisen er så beruset av sin egen omfattende analyse at de ikke har grepet virkeligheten på den tiden, med helt andre forutsetninger som grobunn for både sosialistiske og nasjonale protestbevegelser. Tysklands nederlag i 1. verdenskrig hadde kostet millioner av soldater livet, og det rådet utbredt fattigdom og kaos etter krigen. Fredsavtalen var en åpenbar ydmykelse og forhånelse av det tapende tyske riket. I tillegg kom en forrykende inflasjon som knuste verdien av den tyske Reichsmark. Pengenes verdi sank som en sten i vannet, og en families livslange pensjonssparing strakte plutselig ikke engang til å betale for et brød. Disse turbulente forholdene kunne ikke føre til annet enn revolusjonære tilstander, noe som til slutt førte til at nazismen kom til makten i 1933.

Når vi i dag ser borgerlige bevegelser både i USA og Europa som bekjenner seg til den klassiske demokratiske rettsstaten, er det nettopp fordi våre samfunn beveger seg i en helt annen retning, nemlig bort fra frihet og folkestyre. De styringsdyktige politiske kreftene i USA og EU har tillatt og fremmet uhindret innvandring, noe som har ført til økt kriminalitet, arbeidsledighet og islamske parallellsamfunn. Klimahysteriet hersker overalt, og både i EU og USA arbeider de politiske lederne for realiseringen av den sentraliserte formynderskapsstaten, der alt som ikke er pålagt, er forbudt.

Covid-pandemiens unødvendige nedstengning av skoler, virksomheter og restauranter, samt forsamlingforbud, førte oss med stormskritt mot formynderskapsstaten. Den politiske bevegelsen har vendt alle bønneteppene mot LBGT+, Me Too-bevegelsen og Black Lives Matter, som støttes helhjertet uten kritikk eller forbehold.

De bevegelsene som media og politikere i dag stempler som høyreekstremister, er for det meste klassiske demokrater som kun ønsker å leve i en fri rettsstat med like rettigheter og plikter for alle. Den klassiske demokraten ønsker kvalifisert innvandring av migranter som er selvforsørget, men er imot import av inkompetente klienter som dessuten hater frihet og demokrati.

Den klassiske demokraten ønsker et rent miljø og en frodig natur rundt seg, men avskyr den religiøse fordømmelsen av menneskeskapt CO2 som roten til alle klimaendringer. Klimaet har endret seg gjennom milliarder av år på grunn av sterke kosmiske krefter uten hjelp fra CO2, som nå plutselig ifølge FN, Greta Thunberg og samtlige vestlige medier og politikere har overtatt styringen av klodens temperatur.

Den klassiske demokraten bekjenner seg til internasjonalt politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid, men avviser den nåværende EU-konstruksjonen som uten demokratisk legitimitet er i full gang med å bygge opp en EU-føderasjon eller noe som ligner mest mulig.

Den klassiske demokraten ønsker at seksuelle minoriteter aksepteres og respekteres som alle andre borgere i samfunnet, men kan ikke se hvorfor politikere, medier og kongelige personer skal tilbe regnbuefolket som om det var en folkebevegelse, når det egentlig dreier seg om seksuelle minoriteter som utgjør én prosent av befolkningen.

Den klassiske demokraten ønsker ytringsfrihet for alle, men ikke dagens polerte utgave der medier, myndigheter og politikere sensurerer og undertrykker publisering av synspunkter som ikke samsvarer med FNs klimapanel, Marrakesh-traktaten, Pride-bevegelsen og EUs verdier.

Flertallet av bevegelsene som vokser frem på et borgerlig idégrunnlag både i Europa og USA, ligger milevidt unna de høyreekstremistiske verdiene som media og politikere påklistrer dem. Dette er bevegelser som kun har oppstått som en reaksjon på politikernes katastrofale og inkompetente håndtering av samfunnsutvikling og styring.

Resultatet har vært tap av frihet for borgerne, undertrykkelse av den frie debatten, sentralisering av makten og en økende umyndiggjøring av den enkelte borger. Vår generasjon av politikere lar seg viljeløst rulle over av de fremherskende globale kulturelle og politiske motene uten å tenke på hva som er sunt og godt for utviklingen av en fri og demokratisk rettsstat.

Å kjempe for gjenopprettelsen av de demokratiske kjerneverdiene er ikke uttrykk for høyreekstremistisk frikorpspolitikk, men nettopp for den sunne fornuft som besjeles av den klassiske demokraten.

www.asgeraamund.dk