Da romanen «Onkel Toms hytte» kom ut i 1852, ble den en braksuksess, og er siden gitt ut 60 ganger på norsk.

Hovedpersonen i fortellingen er Tom, som er blitt gjort til slave. Romanen fikk raskt en stor politisk betydning i hjemlandet USA. Den ble utgitt i Norge som føljetong samme år og som roman året etter.

Forskerne Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy og Janicke Stensvaag Kaasa ved Universitetet i Oslo (UiO) har studert den norske mottakelsen av romanen.

– Dette verket har holdt seg levende helt siden midten av 1800-tallet. Stadig nye utgivelser har kommet på markedet, og mottakelsen i Norge har vært helt annerledes enn i USA, sier Kaasa til forskning.no.

Onkel Toms hytte var 1900-tallets mest trykte bok ved siden av Bibelen. I Norge ble boka gitt ut hele 60 ganger mellom 1852 og 2016.

I USA ble romanen raskt en viktig motstemme til slaveriet, ifølge Bjørkøy, som er professor i nordisk litteratur. Forfatter Harriet Beecher Stowe var selv hvit, men sterkt engasjert.

Fortellingen om Tom, som ble værende tro mot eieren sin selv om han ble mishandlet, rørte både barn og voksne.

Men senere skulle romanens omdømme endre seg.

Allerede i 1955 hadde den amerikanske forfatteren James Baldwin kalt Onkel Toms hytte «a very bad novel».

– I USA har romanen fått en gradvis mer negativ posisjon der den blir sett på som sentimental og rasistisk. I Norge har den blitt sett på som relativt uskyldig helt fram til nå i det siste, sier Kaasa.

Forskerne mener at dette forteller noe om hvordan det norske samfunnet lenge har hengt etter i rasismedebatten.

– Jeg tror ikke vi tok innover oss rasismen her på samme måte som i USA. For eksempel var bruk av n-ordet vanlig her hjemme helt til 2000-tallet. I USA ble folk bevisste på at dette var problematisk allerede på midten av 1900-tallet, sier Bjørkøy.

Selv om endringene i utgivelsene kan se ut til å følge en rett linje – med gradvis mindre religiøst og politisk innhold – har utgivelseshistorien også et kaotisk preg, påpeker forskerne.

– I den siste utgivelsen fra 2011 blir for eksempel ordet «nigger» tatt inn igjen etter å ha vært utelatt i flere tidligere utgivelser. Denne oversetteren ønsket å la teksten ligge tett opp mot originalen, sier Kaasa.

Skulle det komme en ny versjon i dag, ser hun og Bjørkøy for seg at et slikt valg ville bli kommentert i etterordet, noe det ikke ble i 2011.

Kaasa har de siste årene undervist litteraturstudenter som har reagert negativt på at Onkel Toms hytte står på pensum.

Både Kaasa og Bjørkøy mener at boken fortsatt bør bli lest og brukt.

– Vi får ikke anledning til å bli kritiske hvis vi ikke blir utsatt for noe å reagere på. Selv kunne jeg gjerne ha lest denne boka sammen med eldre barn og ungdommer. Men da ville jeg brukt den som en anledning til å diskutere det problematiske, avslutter Bjørkøy.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!  Kjøp eboken her.