Europeisk rett overstyrer Norges egne lover i stadig større grad. Nå har staten tapt en sak i Høyesterett om bruk av norske skatteregler.

Champagnen kunne sprettes hos selskapet PRA Group Europe AS («PRA») da det ble klart at Skatteetaten kan risikere å måtte betale tilbake om lag 39 millioner skattekroner PRA betalte inn for regnskapsårene 2014 og 2015.

Selskapet tok saken til tingretten da Skatteetaten ikke ville gå med på at det var en feil i de to skatteoppgjørene, men tapte. I Borgarting lagmannsrett vant selskapet frem. Skatteetaten anket til Høyesterett.

Etaten er nå dømt til å betale 723 035 kroner i saksomkostninger. De fem dommerne var samstemte i konklusjonen. Skatteetaten plikter dermed å behandle de gamle skatteoppgjørene på nytt.

Lånte penger fra morselskapet

PRA Group Europe AS er et norsk datterselskap i det europeiske konsernet PRA Group, med morselskap i Luxembourg. Konsernet driver kjøp og salg av fordringer og betjening av gjeld.

Morselskapet lånte for ti år siden ut penger til det norske datterselskapet, og det er renter av dette lånet det norske aksjeselskapet krevde skattefradrag for. Det vil de nå måtte få, så sant de klarer å bevise at lånet var reellt og «forretningsmessig».

Norsk skattelov har en kompleks og omfattende paragraf i skatteloven som begrenser skattefradraget for renter på lån mellom nærstående selskaper, blant annet selskaper innenfor samme konsern (skatteloven § 6-41).

Lovteksten er blitt endret flere ganger de siste årene. Det var teksten slik den lød i 2015 Skatteetaten la til grunn for for å nekte PRA ny behandling av ligningen for 2014 og 2015.

Nisifret sum på spill

I alt 144,5 millioner kroner i redusert skattegrunnlag sto på spill for selskapet da de tok saken til retten.

PRA mente skattebegrensningen er ugyldig fordi norske firmaer kan bruke konsernbidrag for å omgå regelen, noe utenlandske selskaper ikke har rett til. PRA mente denne konkurransefordelen for helnorske konsern er i strid med EØS-avtalen om etableringsfrihet.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) kom i 2016 med en uttalelse om at Norge, ved å opprettholde rentebegrensningen, bryter EØS-avtalens artikkel 31. Det var ikke Norge enig i, men godtok likevel å endre reglene med virkning fra 2019. ESA avsluttet deretter saken.

Det var på grunn av denne endringen PRA krevde omgjøring av ligningen med tilbakevirkende kraft, for 2014 og 2015.

Høyesterett støtter EFTAs syn

Saken har vært oppe i EFTA-domstolen, som tolket EØS-avtalen i samsvar med selskapets syn. Staten var altså klar over at den utfordret EFTA-domstolens syn ved å kjøre saken for Høyesterett.

Høyesterett er enig med EFTA-domstolen i at rentebegrensningsregelen i norsk lov, kombinasjon med konsernbidragsreglene, bryter med etableringsfriheten i EØS-området, heter det i en pressemelding.

Retten mener hensynet til å sikre det norske skatteregimet og hindre skatteunndragelse ikke kan forsvare rentebegrensningsregelen opprettholdes uten at PRA Group Europe AS gis mulighet til å bevise at lånetransaksjonen med morselskapet fulgte vanlige, markedsmessige prinsipper.