Paragraf 4 i det 25. grunnlovstillegget – som aldri har blitt brukt siden det ble vedtatt i 1967 – gir visepresidenten og et flertall i regjeringen eller Kongressen rett til å erklære presidenten ute av stand til å utøve sitt embetes fullmakter og plikter. Under slike omstendigheter vil visepresidenten umiddelbart bli fungerende president.

Siden det 25. grunnlovstillegget ble vedtatt i 1967, har det aldri fått mer oppmerksomhet enn de siste årene, skriver Jim Ronan i The Hill.  Ronan er professor i statsvitenskap ved Villanova University og forfatter av boken «Living Dangerously: The Uncertainties of Presidential Disability and Succession».

Det begynte i 2018 med en anonym kronikk i New York Times som hevdet at en hemmelig gruppe tjenestemenn i Trump-administrasjonen vurderte å bruke paragraf fire i grunnlovstillegget for å fjerne Trump fra makten. Det samme skjedde etter 6. januar da Nancy Pelosi og Chuck Schumer oppfordret visepresident Mike Pence til å påberope seg det 25. grunnlovstillegget for å fjerne president Donald Trump fra embetet.

I etterkant av den kaotiske presidentdebatten sist torsdag, har blant andre speaker Mike Johnson tatt til orde for å vurdere å bruke grunnlovstillegget mot Biden. Men som under Trump-administrasjonen ignorerer de kravene som stilles for å påberope seg paragraf fire i det 25. grunnlovstillegget, skriver Ronan.

Helt siden grunnloven ble utformet, har retningslinjene for å avsette en president på grunn av fysiske/mentale handikap bydd på flere konstitusjonelle utfordringer. I 1955 fikk president Dwight Eisenhower et hjerteinfarkt, etterfulgt av et hjerneslag i 1957 som midlertidig fratok ham taleevnen.

Fordi trusselen om den kalde krigen var overhengende, fant lovgiverne det nødvendig å innføre en mekanisme for å avsette en president som enten ikke var i stand til eller ikke ville innrømme sin egen inhabilitet. Eisenhower var klar over denne faren, og inngikk derfor en avtale med visepresident Richard Nixon, skriver Ronan. I avtalen het det at Nixon midlertidig kunne overta presidentembetet dersom Eisenhower ble arbeidsufør.

Etter mordet på John F. Kennedy i 1963 rettet Kongressen endelig oppmerksomheten mot hvordan man håndterer etterfølgelse dersom en president skulle bli inhabil eller dø. Prosessen for å fjerne en demokratisk valgt president fra embetet reiste imidlertid en rekke farer, skriver Ronan videre:

Hvem var best egnet til å bedømme en presidents evner og samtidig forhindre at en potensiell etterfølger tok makten? Det ble derfor besluttet å legge en slik myndighet til The Cabinet (regjeringen*), samtidig som Kongressen fikk myndighet til å avgjøre eventuelle tvister mellom en president og regjeringen om hans evne til å utføre sine plikter.

Specifically, who was best suited to judge a president’s ability while at the same time preventing a power grab by a would-be successor? Subsequently, the decision was made to vest such a power within the Cabinet, while providing Congress with the power to arbitrate any disputes between a president and the Cabinet concerning the president’s ability to discharge the duties of office.

*Cabinet – USAs regjering og ledes av presidenten og består av presidentens kontor (Det hvite hus), inkludert visepresidenten, samt 15 departementer opprettet av Kongressen ved lov.

For å påberope seg paragraf fire kreves det derfor at visepresidenten og et flertall i regjeringen erklærer at presidenten er ute av stand til å utføre sine plikter, skriver Ronan. Dermed må både visepresident Kamala Harris og et flertall av Bidens utnevnte regjering erklære at de mener at presidenten er mentalt uskikket til å utføre sine plikter:

Dette er det første og viktigste hinderet, ettersom enhver visepresident vil være motvillig til å fremme en slik påstand på grunn av oppfatningen av å tilrane seg makten og Det ovale kontor.

As a result, invoking Section Four requires the vice president and a majority of This is the first and most significant hurdle, as any vice president will be inherently reluctant to level such a claim, due to perceptions of being a usurper to the Oval Office.

Derfor vil et slik forslag sannsynligvis falle på et medlem av regjeringen, men Ronan ser ikke for seg at et slikt scenario vil skje. For hvilket medlem eller hvilke medlemmer av Bidens regjering ville våge å ta opp muligheten for ikke bare å fjerne ham fra makten, men også gjøre slutt på hans sjanser til å bli gjenvalgt? I tillegg vil dette føre til kaos i Det demokratiske partiet bare fire måneder før valgdagen.

Selv om kaoset ved et åpent landsmøte i august kan bli et politisk sirkus vi ikke har sett maken til på flere generasjoner, skriver Ronan at det vil blekne i forhold til hva som ville skje hvis Biden utfordret regjeringens beslutning.

I dette scenariet ville visepresident Harris og et flertall av regjeringen sende et brev til Kongressen der de erklærer at Biden ikke er i stand til å utføre sitt embete, og dermed gjøre Harris til fungerende president.

Biden kan imidlertid sende sitt eget brev der han erklærer at han er i stand til å utføre sine plikter, og dermed gjeninnsettes han som president. Skulle dette skje, kan Harris og regjeringen overprøve Biden med et nytt brev og returnere Harris til rollen som fungerende president.

Dersom dette skulle skje, ville både Representantenes hus og Senatet ha 21 dager på seg til å avgjøre om Biden var i stand til å fungere som president, og begge kamre ville trenge to tredjedels flertall for å fjerne Biden fra makten:

At that point, Harris and the Cabinet could overrule Biden with another letter and return Harris to the role of acting president. Were this to unfold, both the House and Senate would then have 21 days to determine whether Biden was capable of serving as president, with both chambers needing two-thirds majorities to remove Biden from power.

Selv om dette scenariet ville vært en utmerket episode i «The West Wing»  eller «House of Cards», er utsiktene til at det skulle utspille seg foran nasjonen mildt sagt alarmerende, skriver Ronan til slutt.

Den bemerkelsesverdig høye terskelen for å avsette en valgt president midt i valgperioden var akkurat det forfatterne av det 25. grunnlovstillegget hadde i tankene da de skapte en mekanisme som bare skulle brukes i de mest ekstreme tilfeller.

Og selv om retningslinjene i lovendringen bare krever støtte fra et flertall i regjeringen, er det nesten umulig å forestille seg at en splittet regjering vil påta seg en så vanskelig oppgave uten bred støtte både i og utenfor den utøvende makt.

Ronan spår at kravene om å fjerne Biden ved å bruke paragraf fire i det 25. grunnlovstillegget vil fortsette å komme fra alle hold, men sjansen for at disse kravene kommer fra Biden-administrasjonen er lik null.

Kjøp «Europas underlige død» her.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.