NTB

Kina har den siste tiden trappet opp konfrontasjonene med Filippinene i et forsøk på å presse dem ut av Sør-Kina-havet, mener analytikere.

Tidligere denne uka bordet et fartøy fra den kinesiske kystvakten filippinske marinebåter ved atollen Second Thomas Shoal i Sør-Kinahavet.

– Personell fra den kinesiske kystvakten bordet våre rib-er ulovlig, uttalte kontreadmiral Alfonso Torres i den filippinske marinen.

Han anklaget også kineserne for å ha tatt med seg våpen som var om bord.

Kina har i lengre tid skapt uro i Sør-Kinahavet. De har bordet eller forstyrret båter, bygget militariserte øyer og opptrådt truende.

Kina gjør krav på nesten hele Sør-Kinahavet. De ignorerer en kjennelse fra en voldgiftsdomstol som i 2016 fastslo at landets krav mangler juridisk grunnlag og at Kinas bygging av kunstige øyer i havområdet er ulovlig.

Vil presse ut Filippinene

Analytikere mener den kinesiske strategien går ut på å presse Filippinene ut av Sør-Kinahavet.

– Beijing har som mål å ta kontroll over Second Thomas Shoal, mener Helena Legarda, sjefanalytiker ved Mercator Institute of China Studies i Berlin.

Undervannsrevet Second Thomas Shoal ligger ved Spratly-øyene i Sør-Kinahavet, 105 nautiske mil vest for den filippinske øya Palawan. Det er et omstridt territorium og gjort krav på av flere nasjoner.

Den filippinske marinen plasserte i 1999 et skip fra andre verdenskrig der for å hevde landets territorielle krav. Skipet, som er i stadig dårligere forfatning, er tilholdssted for en liten garnison av filippinske marinesoldater.

Filippinene må stadig levere forsyninger til båten, og den kinesiske kystvakt forsøker å hindre båtene i å nå fram – ved å skyte vannkanoner mot dem eller provosere dem på andre måter.

Venter på kollaps

– Kina venter på at skipet skal kollapse eller bli ubeboelig, noe som vil føre til at Filippinene blir tvunget til å fjerne sin garnison av marinesoldater, mener Legarda.

Dette mener Legarda vil sette Beijing i posisjon til å ta kontroll over revet – og styrke sitt fotfeste i et farvann rikt på olje- og gassforekomster og hvor billioner av dollar i handelsaktiviteter passerer hvert år.

Wang Yiwei, direktør for det utenrikspolitiske instituttet ved Renmin-universitet i Kina, understreker på sin side at Kina er svært tilbakeholdne med å forsvare det de ser som sitt territorium.

Dristigere handlinger

Andre analytikere peker på stadig dristigere kinesiske handlinger for å styrke sin tilstedeværelse.

Vietnamesiske Duan Dang, som er maritim sikkerhetsanalytiker, mener at Beijing bruker en «salamiskive»-strategi.

Litt og litt strategien innebærer å øke antallet militærfartøy og kystvaktskip ved ubebodde områder ved Spratlyøyene, der Second Thomas Shoal ligger.

– Det mer langsiktige målet er å presse østover mot den nærliggende Sabina Shoal, som ligger i Filippinenes eksklusive økonomiske sone, og gradvis normalisere sin tilstedeværelse og kontroll, mener han.

Kontroll i 2012

Dette minner om 2012, da Beijing tok kontroll over Scarborough Shoal, en annen omstridt atoll lenger nord i Sør-Kinahavet – nærmere Filippinene.

Siden den gang har Kina utplassert fartøy som Filippinene sier trakasserer deres skip og hindrer deres fiskere i å få tilgang til det fiskerike området.

Kina har også engasjert seg i et omfattende program for bygging av kunstige øyer. De overvåker utpostene militært med både missilsystemer og har også bygget rullebaner for sine jagerfly.

Beijing ødela omtrent 6,000 hektar med rev for å skape rundt 1,300 hektar ny landmasse for kunstige øyer i Spratlys, ifølge forskning fra amerikanske Centre for Strategic and International Studies utgitt i 2022.

De militariserte øyene gjør det mulig for kinesiske fartøy å patruljere så langt sør som Indonesia og Malaysia.

Nye regler

Beijing forsøker å håndheve sitt suverenitetskrav ved å innføre nye regler som nå tillater deres kystvakt å arrestere utlendinger, som kommer inn i de omstridte farvannene, i opptil 60 dager.

– Kina har som mål å tvinge Filippinene til å gi opp sine lovlige rettigheter og rettigheter i Sør-Kinahavet, mener Jay Batongbacal, professor ved University of the Philippines College of Law.

– Disse konfrontasjonene er en del av Kinas stadige bruk av makt mot Filippinene, for å få dem til å bøye seg, sier han i en kommentar til nyhetsbyrået AFP.

Advarer om konsekvensene

Analytikere sier til AFP at det likevel er svært usannsynlig at Beijing ønsket en krig med Filippinene.

Filippinenes president Ferdinand Marcos har advart Kina om at det vil kunne utløse en krigshandling dersom Kina med vilje dreper en filippinsk statsborger.

USA har på sin side gjort det klart at et væpnet angrep mot et filippinsk offentlig fartøy, fly, væpnede styrker eller kystvakt hvor som helst i Sør-Kinahavet vil utløse en gjensidig forsvarstraktat mellom de to landene.

Statsviter Shen Dingli fra Shanghai mener det er en mulighet for at USA kan bli trukket inn i en væpnet konflikt i Sør-Kinahavet.

– Dersom USA involverer seg direkte vil det kunne føre til at Kina begrenser seg. En annen konsekvens er at USAs avskrekking mislykkes. Uansett vil det kunne få globale følger, frykter Shen.

(©NTB)

Les også

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.