I det tempoet statsborgerskap tildeles vannes tilhørigheten ut. I 2023 fikk utrolige 37.340 norsk statsborgerskap og av dem var 9000 syrere. De ble norske borgere, men hvor norske er de? Har begrepene overhodet noe med hverandre å gjøre? Eller gir de mening?

– Mange av syrerne som kom da, hadde oppnådd minstekravet for botid for flyktninger, sju av de siste ti årene. De aller fleste – 83 prosent – av syrerne som fikk norsk statsborgerskap, var innvandrere. Mange av disse hadde ankommet landet seks til åtte år før, skriver Statistisk sentralbyrå.

Andre store grupper som ble norske statsborgere i fjor, var polakker, eritreere, svensker og briter.

Hvis den norske opprinnelige befolkningen ble spurt ville de sannsynligvis svare at tilhørighet må graderes. Det kan ikke bare være et spørsmål om botid og elementære norsskunnskaper.

På toppen av det hele har venstresiden fått gjennomslag for at de kan beholde sitt opprinnelige statsborgerskap. Dermed kan de opprettholde kontakten med hjemlandet og Norge blir mer som en tankstasjon. De kommer innom for å fylle tanke.

Totalt sett er antall nye norske statsborgerskap omtrent som årene før. Etter lovendringen i 2020, da det ble allment tillatt å ha mer enn ett statsborgerskap, har antallet overganger ligget på omtrent 40.000.

I årene før lovendringen gjaldt rundt 80 prosent av overgangene tidligere statsborgere fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Karibia. Nå er denne gruppen bare rundt 40–50 prosent av totalen – selv om antallet faktisk har økt. Det skyldes at mange flere europeere nå har søkt om norsk statsborgerskap. (NTB)

Den danske konservative tenkeren og presten Søren Krarup mente at statsborgerskap var en arverett. Det var noe man fikk i gave ved fødselen. Han mente politikerne gir bort noe de ikke har rett til å gi bort: Førstefødselsretten. De gir bort landet til fremmede.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.