Europeiske myndigheters ivrige anskaffelse av forbilder og rollemodeller fra ikke-vestlige innvandrermiljøer er et underlig skue. Identifiseringen og utnevnelsene av slike ser som regel ut til å være grunnlagt på utelukkende overfladiske karakteristika; som at vedkommende snakker landets språk uten nevneverdig aksent, har gjort det godt på skolen, meldt seg inn i den lokale leikarring-klubben og […]