Hans Rustad publiserte ved påsketider flere artikler med et personlig og kristent budskap. Intet galt i det, selvsagt, også om det ikke hadde vært kirkeårets største høytid; det var tydelig at redaktøren følte det som en lettelse å kunne markere sitt ståsted på en så tydelig måte. Det jeg prøver her, jamfør tittelen, er ikke […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
