Da jeg var barn, hendte det man hørte om Hinmannen. Altså han andre, altså Fanden eller Djevelen. Rett nok forsvant han fra vårt felles norske mentale univers omtrent på den tiden, på 50-tallet, sånn rundt regnet ti år før også Vårherre gikk samme vei (etterraksten har tatt sin tid, jeg innrømmer det, men for alle […]
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentLogg inn for å lese artikkelen hvis du allerede abonnerer.
Pluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.